DAGENS SOMMERGJEST: I dag har vi besøk av sjefen for skjønnlitteratur hos Aschehoug.
Aschehoug skjønnlitteratur har gått fra klarhet til klarhet dette året. Forlaget startet vårlista i januar med Jo Nesbø. Dernest har man fulgt opp med debutanter og relativt ubeskrevne forfattere, men som har tapetsert bestselgerlistene i hele første halvår.
Forlagssjef for skjønnlitteratur hos Aschehoug er Nora Campbell. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo, og har en mastergrad i litteraturformidling. Campbell har jobbet hos forlagshuset helt siden 2011, og hun har vært redaktør for blant andre Jo Nesbø og Maja Lunde. I 2019 ble hun utnevnt til forlagssjef.
– Nora er utvilsomt et av de største forleggertalentene vi har i Norge, og vi er glade og stolte over at hun nå går over i en ny rolle i forlaget, uttalte den gang Mads Nygaard, forlegger og konsernsjef i Aschehoug.
– Hvordan opplevde du årets bokvår, Nora?
– Dette har vært en formidabel vår for oss i Aschehoug skjønnlitteratur! Vi har hatt litterære og kommersielle gjennombrudd, brakdebuter, høye salgstall, og bøkene våre har fått megagode kritikker.
– Hva er hemmeligheten?
– Det eneste trikset har vært kvalitet. Kvalitetslitteratur i alle sjangrer – skikkelig gode forfattere, både etablerte og nye, norske og utenlandske, og et usedvanlig godt lag; en redaksjon og et markedsteam i verdensklasse. Det har vært veldig fint å merke entusiasmen fra bransjekolleger – vi er alle tjent med at sterke bøker fanger folks oppmerksomhet og får mange lesere.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år?
– Den beste romanen jeg har lest i år, står på Aschehougs høstliste. Som forlegger ville jeg ikke drømme om å rangere forfatternes utgivelser offentlig, men vi har en bok på lista jeg mener vil stå seg i tiår fremover. Et lite hint: den kommer i oktober. Av allerede utgitte bøker må jeg trekke frem Jacqueline Harpmans dystopiske sci-fi fra 1995 I Who Have Never Known Men (jeg leste ikke den franske originalen Moi qui n’ai pas connu les hommes) om førti kvinner i et uforklart fangenskap. Den slo meg helt innpakket da jeg leste den i mars – og jeg tenker på den hele tiden. Vi tapte budrunden mot Oktober, men leseropplevelsen bærer jeg med meg.
– Hvilken bok ligger øverst i bokbunken i ferien?
– I år skal det være Thomas Mann, er det ikke slik? Jeg har akkurat gått i gang med Buddenbrooks. Bedriftseieren har allerede gitt noen megetsigende frempek om kostnadsbilder som stadig øker uten at det skjer noe tilsvarende på inntektssiden, men jeg aner at det varslede forfallet også vil ha noe å gjøre med tilbøyelighetene til noen av de yngre karakterene jeg har blitt introdusert for. En sann fornøyelse. Samtidig gleder jeg meg til å sjekke ut Emily Henrys A Great Big Beautiful Life, som jeg har tenkt å lese parallelt. Arbeidet med Anne Louise Morseths En lykkelig slutt har inspirert meg til å sjekke ut flere bøker innenfor romance-sjangeren.
– Hvilke planer har du for sommeren?
– Lesetid! Med små barn er kampen om den uforstyrrede alenetiden reell. Men det er om sommeren jeg for alvor kan bedrive ikke-profesjonell lesning, og det er da jeg gjenoppdager det som føles som min grunnleggende personlighet: jeg er fremfor alt en leser. Men det skal også sies at en sommer med sol er enklere enn en sommer i regn. Vi er heldige som har familiesteder både i de svenske skogene, på Sørlandet og Bohuslän-kysten, det er blitt mindre og mindre viktig for meg med sydenvarme og storby. Italia-lengselen kan trolig best stilles andre deler av året fremover.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Jeg liker alt som er godt! Men et perfekt sommermåltid kan svært gjerne være kreps, sitron, majones, loff, smør, dill, hvitvin. Jordbær og fløte.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Jeg ville laget en stor vennemiddag. Vennskap er det som lider mest i den hektiske livsfasen jeg er i, men jeg har venner jeg setter uhorvelig høyt og som jeg veldig gjerne skulle tilbragt en sommerkveld med.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Jeg gir en blomsterbukett til Lene Waldeland. Hennes engasjement er inspirerende – og smittende. Først utmerket hun seg som daglig leder for Ark Eikunda, men rollen som senterleder samme sted synes ikke å ha lagt noen demper på det litterære engasjementet. Og man må respektere en dame som holder det nivået av temaøredobb.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville satt noen seriøse kronebeløp bak festtalene om leselyst. Ære være alle som snakker om barn og lesing, gutter og lesing, og jeg berømmer regjeringen for å si at de vil snu trenden. Men man skal være rimelig sløv om man ikke tar til seg ekspertenes frustrasjon og bekymring over at leselyststrategien ikke ledsages av nok midler. Skolebiblioteket lenge leve! Sosial utjevning, kritisk tenkning, empatiutvikling, demokratiforståelse og medborgerskap. Jeg synes ikke tegnene i tiden peker i retning av at vi kan ta det der med venstre hånd.
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Jeg blir litt skeptisk til «én bok på pensum»-inngangen, for både som elev og lærer vet jeg hvor forskjellig litteratur treffer – og bommer. Man kjenner seg fort litt «Rukla», og attpåtil har jeg har faktisk lyst til å si Vildanden. Men la meg heller si at jeg unner alle den svimlende følelsen jeg selv hadde på ungdomsskolen av å oppdage og avkode den eksistensielle og språklige dybden som ligger i Ibsens replikker.
– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?
– Aschehoug-suksessen fortsetter! Alle forleggere vet at noen ganger føler man at bøkene ikke får den uttellingen de fortjener, enten i salg eller oppmerksomhet. Men innimellom klaffer alt, og da må man nyte det. Sånn har vi det nå. Og vi har en høstliste som jeg er utrolig stolt av, så nå gjelder det å ikke jinxe det.
– Er du overtroisk?
– Nei, heldigvis ikke!
