Etter 15 års fravær gjenoppstår Elling i en dårlig opplyst kjeller i Larvik.
Når Elling etter 15 års fravær valgte å gjenoppstå, skjedde det i et for anledningen sparsomt opplyst kjellerlokale på Grand Hotell i Larvik under Litteraturuka i Vestfold. For Kjell Bjarne er det siste punktumet satt, kunne Ingvar Ambjørnsen berette.
Omgivelsene syntes å passe både Elling og skaperen hans, forfatter Ingvar Ambjørnsen, bra. Skjønt hvem som har skapt hvem, og hvem den langhårede personen som satt under lampen bak skrivebordet egentlig til enhver tid snakket på vegne av, fløt tidvis over i hverandre. Kvelden på Grand viste at hadde ikke forfatteren hatt en allerede vellykket karrierevei å følge, så kunne han garantert fått seg ny jobb i radioteatret.
Illusjonen komplett
Så fortalte også Ambjørnsen at han ofte spiller sine karakterer når han skriver dem, og når han i tillegg også tidvis lot Elling iføre seg Per Christian Ellingsens stemme, var illusjonen om gjenoppstandelse komplett. Skjønt gjenoppstått er selvfølgelig ikke helt rett ord, Elling har aldri vært død, selv om selv ikke forfatteren har det helt klart for seg hvor den selvbevisste surkålpoeten har tilbragt de siste femten årene.
Bloggeren Elling
For Elling er helt klart i live, med meninger minst like bestemte som i tidligere bøker. Fremdeles sosialdemokrat, men ikke lenger med like blind tiltro til sine politiske helter – heller ikke til sin politiske heltinne og våte drøm, Gro Harlem Brundtland – som tidligere. Og bosatt i sin kjellerleilighet, eller som han selv insisterer på å kalle det, en sokkelleilighet, har han også oppdaget internett og ikke minst fenomenet blogging. Selvfølgelig en fantastisk arena for en mann med langt større uttrykksbehov enn sosiale ferdigheter.
Måtte ofre Kjell Bjarne
En arena som kameraten Kjell Bjarne helt sikkert også kunne hatt stort utbytte av, men dessverre får vi ikke gleden av å følge verken den tanken eller andre av Kjell Bjarnes eskapader videre. For selv om kameraten riktignok fremdeles er høyst levende i Ellings bevissthet, så er Kjell Bjarne, ifølge forfatteren, ugjenkallelig død. En nødvendighet, i følge Ambjørnsen: for at han selv skulle kunne gjenopprette kontakten med Elling, måtte Kjell Bjarne ofres. Skjønt heller ikke Ellings tilbakekomst var på noen måte planlagt, og da han først insisterte på å dukke opp igjen, trodde Ambjørnsen at han skulle kunne skrive «ham av seg » med en 60-70 sider. Men Elling lot seg selvfølgelig ikke avskrive, og nå som kontakten er gjenopprettet, er den – i følge forfatteren – nærmest uuttømmelig. Faktisk såpass uuttømmelig at resultatet kan føre til minst to nye bøker.
Elling ut til folket
Men først skal altså Elling ut på veien, rett til folket, dersom folket fremdeles viser seg å ville ha ham, noe undertegnede etter denne kvelden i kjelleren på Grand, virkelig håper de vil. Nært, personlig, avslappet og åpent, sjeldent har jeg møtt en forfatter som, sine fysiske begrensninger og manglende pust til tross, byr så mye på seg selv. I tillegg er det forfriskende å se en etablert forfatter våge seg på nye veier, i en forlagsbransje som ellers blir stadig mer ensrettet.
Et spark til forlagsbransjen
Så er også Elling-turneen nettopp et stunt rettet mot forholdene i norsk forlagsbransje og en måte for Ambjørnsen å holde kontroll over eget verk noe lenger enn det som er vanlig i dagens litterære virkelighet. Og siden forfatteren uansett mister kontrollen over eget stoff idet det er utkommet i bokform, så velger altså Ambjørnsen å forlenge perioden fra stoffet er skrevet, fram til eventuell utgivelsesdato. Dette er dog et stunt som forfatterens nåværende forlag neppe har store motforestillinger imot, tvert imot vil stuntet antagelig skape en reklame-effekt de vil ønske hjertelig velkommen. For dersom kvelden på Grand er en start på videre turnevirksomhet, minsker neppe publikums lengsel etter en ny bok når den engang måtte være klar.
Men når det skjer – og i hvilken form – er selvfølgelig opp til Ambjørnsen å avgjøre. Eller kanskje det heller er opp til Elling?
(Foto: Myriam H. Bjerkli)
