LYRISK: I morgen – andre pinsedag - er det 100-år siden en av våre kjæreste poeter kom til verden i Buksnes på Vestvågøy i Lofoten.
Harald Ulrik Sverdrup (1923-1992) er utvilsomt blant våre viktigste og mest fargerike lyrikere. I pinsen feires hundreårsdagen med stort arrangement på hjemstedet Stokke i Vestfold. Alt i regi av Sverdrups datter, Elfi Sverdrup.
Elfi Sverdrup:
Tordenhimmel og flammetrær – Dikt i utvalg – Ord om Harald Sverdrup av Elfi Sverdrup
Eget forlag
142 sider
Elfi Sverdrup har også samlet dikt til en helt fersk jubileumsutgave av ei bok: Tordenhimmel og flammetrær – Dikt i utvalg – Ord om Harald Sverdrup av Elfi Sverdrup gir hun ut for helt egen regning og regi. Boka er blitt en nydelig smykkesten og skal få en hedersplass i bokhylla. Det er lenge siden jeg både har hygget meg, og latt meg berøre, som av denne.
Minneboka starter med et nennsomt utvalg av mer enn hundre av Haralds dikt. Diktene er iblandet bilder som var i Harald Sverdrups eie: Frans Widerberg, Gunnar S. Gundersen, Tor Hoff, Knut Steen, Cobramaleren Erik Ortvad, Hans Gerhard Sørensen – for å nevne noen.
Etter diktene følger Elfi Sverdrup opp med et personlig og nært portrett av sin far og av sin oppvekst. Med bred pensel – til tider anekdoter – risser hun varmt og humoristisk hovedtrekkene i livsløpet.
Boka ble presentert i går kveld på pinseaften da jubileumsfeiringen Harald Sverdrup 100 år dro i gang på Sti For Øye, Valberg i Stokke. Feiringen fortsetter med opplesninger, kåserier og musikk til i morgen ettermiddag. Blant de som deltar nevner vi blant andre navn som Birgitte Grimstad, Viggo Ree, Torgeir Schjerven, Inger Elisabeth Hansen, Torgeir Rebolledo Pedersen, Erling Kittelsen og Tom Lotherington.
Sistnevnte og som skrev biografien Med solen ytterst i nebbet. En bok om Harald Sverdrup (Aschehoug, 1998) skriver:
Sverdrup står i fremste rekke blant sin generasjons lyrikere og skiller seg ut fra denne med sin utpregede vitalisme. Sitt gjennombrudd fikk han med Sankt Elms ild (1958), som ble belønnet med Kritikerprisen. De billedrike og strengt utmeislede diktene ble utover i 1960-årene avløst av større enkelhet i uttrykket. I en tid preget av krig i Vietnam, studentopprør og økende økologisk bevissthet skrev Sverdrup en rekke satiriske og samfunnskritiske dikt som gjorde stor lykke på hans mange opplesninger over hele landet, bl.a. det mye siterte Øvelser i hjemlig diskriminering.
Det er vanskelig – fra en så rik bok – å velge strofer til denne søndagens Lyriske. Men vi koster på oss to dikt i stillheten og ettertenksomhetens tegn.
GJØRE INGEN TING
Godt å gjøre ingen ting,
la tankene vandre med skyene på himlen
og maurene på bakken.
For en gangs skyld la igår og i morgen
være uten mening, uten anger og bekymring,
uten beregning og forventning,
uten sorg og frykt,
bare et pust av frihet
i ingenmannsland
i stormens rolige øye.
Godt å være ingen ting,
en håndfull støv under himlen.
For en gangs skyld være navnløs og stum og ikke gammel eller ung, mann eller kvinne,
modig eller feig, morder eller munk,
hverken for eller mot en Jesus eller Judas,
bare et pust av frihet
på en sommergrønn planet
i stjernehvirvelens rolige øye.
VÆR ROLIG
Vær rolig, mitt hjerte,
vær stillferdig som min elskedes
nesten uhørlige åndedrag.
En stjernetåke gløder i dyne og pute,
skinner på ansiktets avklarede ro.
Hennes arm åpner seg i en hånd ut mot
avstander ingen kan forstå.
I natt er hun innerst i søvnen,
ingen drøm kruser hennes ansikt.
I natt er hun enig med sitt liv, sin død,
ikke redd som en småfugl halvsovende på nattekvist.
La mitt kyss være lett
som et dun mot hennes lepper.
Vær rolig, mitt hjerte.
