Duket for dystopi og sterke kvinner?

– Det er en tydelig trend med sterke kvinneskikkelser i denne sjangeren. Dette har jo utviklet seg over noen år, sier Torgeir Husby, markedssjef i Press forlag. Denne våren er de selv delaktige i trenden, som utgiver av den dystopiske romanen Kraften av Naomi Alderman. I Storbritannia blir hun utpekt som en av forfatterne som har banet vei for den nye trenden.

– Vi har lenge sett denne trenden i ungdomslitteraturen som for eksempel i Hunger Games. Men nå kommer det en bølge bøker av høyere litterær kvalitet og som henvender seg til en mer moden lesegruppe. Vi mener at Naomi Aldermanns Kraften er den tydeligste eksponenten for denne bølgen. Vi ser den samme trenden i TV-serier, særlig eksponert gjennom filmatiseringene av Atwoods bøker, sier Husby.

Visjonær forfatter

En annen eksponent er nettopp Aldermans mentor Margaret Atwood. Hos hennes norske forlag, Aschehoug, ser de også tendensene som blir spådd i England:

– Trenden med feministisk dystopi er jo ikke bare en tendens i Storbritannia, men i mange vestlige land. Margaret Atwood er kanadisk, og to av hennes bøker er jo for eksempel blitt tv-serier; The Handmaid’s Tale (HBO) og Alias Grace (Netflix). Vi tenker at dette er helt fantastisk, at Atwood endelig kommer i rampelyset som den visjonære og fremragende forfatteren hun er. Og det i en alder av snart 80 år!, sier Gunn Reinertsen, sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur og dokumentar i Aschehoug.

Girl Power selger

The Bookseller omtalte 2018-spådommene fra flere forlag og agenter, som hevder at det nettopp er suksessen til Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale og Naomi Alderman’s The Power som avspeiler den økte etterspørselen for bøker med sterke kvinnelige karakterer.

Også norske bokhandlere merker seg etterspørselen etter slike bokutgivelser:

– Det har vært en særlig i oppsving i salget av Atwoods bøker, forteller Arild Rekdal, innkjøpsansvarlig hos Tanum Karl Johan.

I Bergen tror de at det er et kvinneår som kommer over oss:

– Dette er året for feminist-litteratur. Vi så det startet litt forsiktig med Girl Power-bøker under Metoo-kampanjen, og jeg tror vi bare kommer til å se mer av det. Vi har blant annet solgt en del av Aldermans The Power, men trenden gjelder også andre bøker enn dystopier. Vi har blant annet solgt mye av Marta Breens bøker og av Rebecca Solnits Menn som forklarer meg ting, sier Kristin Monsen hos Norli Lagunen.

Meetoo-bevegelsen

– Girl Power blir stadig sterkere, sterkere enn noen gang før. Ta Siri Hustvedt, også. Hun skriver ikke dystopier, men sterkt feministiske bøker som sier noe om hvordan det er å være kvinne – og menneske – i verden i dag; en verden av mannssjåvinistiske ledere, sier Reinertsen i Aschehoug.

– Det er vanskelig å si hva som har ført til hva, sier Torgeir Husby. – Denne bølgen kom før Metoo, så det er kanskje riktigere å snakke om en ny feministbølge hvor Metoo er en del av noe større. Men mange lesere er lei av kvinner i offerroller, og ønsker fortellinger hvor kvinner er sterke og tar del i handlingen. Det er mitt inntrykk at vi har en ny generasjon lesere, som forventer sterke, selvstendige kvinner.

I Bergen merker de at også barna er interessert i fortellinger om sterke kvinneskikkelser:

– Denne trenden lover godt for bokvåren, særlig nå når vi nærmer oss 8. mars. Med alt som har skjedd med Metoo tror jeg definitivt dette kommer til å bli en trend, og en trend vi trenger. Vi ser det også i barnelitteraturen, hvor folk ikke lenger er så interessert i rosa prinsesse-fortellinger lenger, forteller Monsen.

Den yngre generasjonen?

For dystopien startet jo i all hovedsak som en sjanger innen for ungdomslitteraturen, men det er ikke nødvendigvis de unge som alene er interessert i feministisk litteratur:

– Dystopier har vært ungdommens genre de siste årene. Men vi ser nå at bøker som Kraften treffer mye bredere. Så selv om bølgen nok startet hos yngre leser, er det nå bøker som leses av alle generasjoner – og i økende grad av menn, sier Huseby, og hos Aschehoug opplever de lignede tendenser:

– Vi så, for eksempel, da Atwood var i Norge for noen få år siden – en skare unge, mest kvinnelige lesere som kretset beundrende rundt henne. Hun har helt klart en stadig voksende ung leserskare, som setter pris på framsyntheten, humoren og alvoret i bøkene hennes, sier Gunn i Aschehoug.

– Men hvem kjøper egentlig bøkene?

– Det er både menn og kvinner som søker bøker med sterke kvinnelige skikkelser, men kanskje aller flest kvinner i alderen 25 til 30 år, sier Rekdal hos Tanum Karl Johan.

I Bergen er det tilsvarende trend:

– Det er flest kvinner som kjøper disse bøkene, men det er ikke noe aldersmessig forskjell – selv om vi ser at de aller eldste kanskje ikke er helt med på trenden. Det er også gledelig å merke at unge jenter er interessert i kvinnehistorier generelt, særlig innenfor biografier og utleverende litteraturen.

(Foto Atwood: Jean Malek)