– Det ligger ufattelig mye arbeid bak, sier H.L Phoenix, som denne måneden utgir hele to bøker i to ulike serier.
– Jeg tror gode fantasyhistorier og -illustrasjoner kan gi personlig vekst og bidra til kreativ selvutvikling. Dette vil jeg påstå er noen av de aller viktigste elementene for å skape et spennende og rikt liv, forteller H.L. Phoenix. Han fortsetter:
– Slik verden ser ut i dag, trenger vi mennesker som kjemper for det gode og ønsker å spre magien, lyset og håpet. Og fantasy er utvilsomt ikke bare for barn. Voksne elsker fantasy! Voksne trenger også fantasy, og med god grunn.
Phoenix står bak flere av de mest populære tegneseriene og bøkene for barn, og denne måneden lanserer han bøker i hele to av disse seriene: både Pirattvillingene og Arkin.
– Du har litt av en måned foran deg?
– Ja, det føles faktisk ganske sprekt å skulle gi ut to bøker på én måned. Det ligger ufattelig mye arbeid bak. Det er jo ikke så vanlig å jobbe såpass parallelt med ulike prosjekter på denne måten, men det er også ganske frigjørende. Jeg veksler mellom Pirattvillingene og Arkin annenhver dag, og på fredager jobber jeg med et nytt prosjekt som kommer i 2027.
Leser boken hver kveld
– Hvem ville ikke vært sjørøver med et flyvende piratskip og et fabeldyr som venn? Jeg tror i alle fall at alle barn har en liten pirat i seg, sier Phoenix.
Første bok i Pirattvillingene-serien, Jakten på den røde stjerne (Kagge), utkom tidligere i år. Her møter vi tvillingene Tyra og Troy som opplever at trehytta i hagen deres en dag forvandler seg til et flyvende piratskip, og at den forsvunnede bestefaren deres plutselig står bak roret. Bestefaren forteller om et hemmelig sted kalt Måneskinnsøya, og flere skatter som er gjemt der, men for å finne dem må man først få tak i en magisk diamant kalt «den røde stjerne». «Den røde stjerne» fungerer som et slags kompass som viser hvor de andre skattene på øya er gjemt.
Bok nummer to, Hodeskallenøkkelen, lanserte nettopp. Nå har tvillingene funnet den røde stjerne, og legger ut på leting etter den aller første gjenstanden.
– Denne boken er litt skumlere. Tvillingene må begi seg ut på en merkelig øy, med mange farer og en underlig natur. Det blir også mer dramatikk i denne boka.
Phoenix innrømmer med et smil at han allerede har lest boken alt for mange ganger:
– Min femåring elsker den, og jeg må lese den for ham hver kveld. Jeg håper virkelig at andre vil sette like stor pris på boken som han gjør. Det er jo en forfatters drøm at boken er en favoritt.
Målgruppen til Pirattvillingene er tre til åtte år, og Phoenix forteller at det føltes naturlig å skrive for nettopp denne aldersgruppen. Det var nemlig i de årene han selv virkelig begynte å skape verdener han kunne forsvinne inn i.
Fra et liv med dagdrømming
– Som barn var jeg ganske original, men ikke helt uten årsak; moren min ble alvorlig syk og bevegelseshemmet da jeg var liten, og det resulterte i at jeg fikk eksistensielle tanker veldig tidlig, sier Phoenix, og fortsetter:
– I tillegg var vi veldig fattige, samtidig som vi leide leilighet i Bærum – jeg følte ikke at jeg passet ordentlig inn. Det gode som kom ut av dette mørket, var en fantasi og evnen til å skape magiske verdener. Inspirasjonen jeg har hentet til disse bøkene er hovedsakelig fra et liv med dagdrømming.
Men det var ikke før faren ble alvorlig syk og hadde få uker igjen å leve, at Phoenix for alvor begynte å skrive:
– Jeg hadde gått og tenkt på en historie lenge, og da jeg så hvor skjørt livet var, bestemte jeg meg for å hoppe i det og begynte å skrive med en gang.
Det skulle ta Phoenix over seks år å fullføre hans første bok. På siden hadde han fulltidsjobb, egen bedrift og jobbet nattevakter for å finansiere en fremtidig forfatterkarriere.
– Men jeg jobbet hardt og disiplinert. Jeg sto opp grytidlig og skrev. Jeg satt alene i alle lunsjpauser og skrev, og jeg har jobbet sene kvelder og i helgene.
Phoenix forteller at han bruker mye fra egen barndom i bøkene sine, men at han dessuten inspireres av mennesker som J.K. Rowling, Stephen King, Siri Pettersen, Jørn Lier Horst, Hans Jørgen Sandnes og Anja Hammerseng-Edin.
– Et vendepunkt i serien
Denne høsten er Phoenix også aktuell med den fjerde boken i Arkin-serien. For denne serien mottok han den aller første Ravneringene-prisen, en fantasypris etablert av Siri Pettersen. Målgruppen for Arkin er noe eldre enn for Pirattvillingene, men Phoenix forteller at han i stor grad tilpasser serien etter lesernes utvikling.
– Nå har vi nådd et skikkelig vendepunkt i serien, og denne boka er min favoritt hittil. Leserne får se Arkin både rasende og fryktløs. Serien er mørkere enn de tidligere bøkene, fordi det onde begynner å ta betydelig plass i den magiske verdenen som bokserien handler om. I tillegg vil jeg følge med på lesernes utvikling. De som var 10 år da første bok kom ut, er nå 13. Også illustrasjonene er litt tøffere denne gangen.
– Hvordan skiller bøkene seg stilmessig?
– Arkin-serien skal være mer realistisk og har mer detaljerte bakgrunner. Pirattvillingene er enklere i stilen, men jeg eksperimenterer også der med ulike vinkler som kanskje ikke er så vanlige i barnebøker. Jeg vil ikke undervurdere barnas evne til å ta inn det visuelle – jeg tror de kan leve seg inn i mer avanserte perspektiver og vinkler enn man ofte antar.
Phoenix forteller om overveldende tilbakemeldinger fra leserne.
– Jeg regnet jo med at pirater, flyvende skip og magiske vesener er ting som barn liker, men det er veldig mange hyggelige tilbakemeldinger. Helt overveldende. Jeg får mye epost fra hele skoleklasser, med spørsmål om når neste bok i serien kommer. Det er et kult press å ha med seg inn i arbeidet.
Og nok til glede for de ivrige leserne, forteller Phoenix at han jobber med nye bøker i både Arkin- og Pirattvillingserien. Men hva med dette hemmelige prosjektet han jobber med på fredager?
– Det er en ny grafisk romanserie. Jeg har alltid jobbet bevisst for å ikke låse meg til én tegnestil, så denne gangen lager jeg en bok som er 100 prosent manga. Det gir et utrolig kult visuelt uttrykk, samtidig som det er mye mørkere, mer dystert og fullpakket med action enn det jeg har gjort før. Det er så gøy å utforske denne stilen – jeg har jo vokst opp med anime og har alltid elsket det.
