Ragnar Vold var utenriksjournalist for «gamle» Dagbladet i mellomkrigstiden og utenriksredaktør fram til sin bortgang i 1967. Nylig utkom boka Klar tale med et utvalg av hans Dagbladet-artikler fra etterkrigstida på Transit Forlag. Boka er en oppfølger til Motstand som kom i 2006 og som inneholder hans artikler fra 30-tallet.
Utvalget av tekster er gjort av utenriksredaktørens sønn, Jan Erik Vold, sammen med tidligere Dagbladet-kommentator Gudleiv Forr.
Ragnar Vold:
Klar tale
Transit
526 sider
Ragnar Vold var blant de første som sterkt advarte mot følgende av nazistenes maktovertagelse i Tyskland. Tidligere redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen gir denne uka Klar tale varm anbefaling i avisa:
– Vold skriver så friskt, engasjert og analytisk at det er en fryd å lese, hvis man for et øyeblikk glemmer den skremmende politiske utviklingen han skildrer. (…) Jan Erik Vold forteller at det knatret kontinuerlig i hans barndomshjem i Johannes Bruns gate på Bolteløkka i Oslo. Han skrev ofte flere artikler om dagen, der de fleste av dem krevde stor kunnskapsinnhenting. Faren satt bak et stort skrivebord og jobbet med et enormt klipparkiv, sitt eget private Google, som sønnen karakteriserer det.
Ragnar Vold fikk oppleve at sønnen fikk utgitt tre diktsamlinger, mellom speil og speil (1965), blikket (1966), samt HEKT (1966) før han gikk bort. Videre at den første diktsamlingen ble belønnet med Tarjei Vesaas` debutantpris i 1966.
Denne søndagens dikt er fra mange år senere. Mange forknipper gjerne Jan Eik Vold med frapperende burleske vers, men han kan også ømt fange øyeblikket – som i dette lille vakre tilbakeblikket – hentet fra samlingen Elg (1989):
UTEN TITTEL
Barn, dere må ikke vekke
Ragnar
Vold!
Jamen
Vi
vekker
ham
ikke, vi bare kysser ham!
