Luke 23: Han har skrevet en svært personlig poesisamling som har rørt flere kritikere.
Nils-Øivind Haagensen skrev dikt for å bearbeide sorgen etter morens død.
Nils-Øivind Haagensen har hovedfag i litteraturvitenskap, og har studert religionsvitenskap og sammenliknende politikk. I 1998 var han en av to som grunnla Flamme forlag. Han har også arbeidet som journalist i Klassekampen, og vært redaktør for Signaler. Haagensen debuterte med lyrikksamlingen Hender og Hukommelse i 1998. Siden den gangen har han skrevet 7 poesisamlinger, to romaner og en reisebok. Han har også gjendiktet flere romaner til norsk og mottatt Sult-prisen.
Denne høsten er Haagensen ute med sin åttende samling dikt. Spredning (Forlaget Oktober) er en svært personlig bok hvor Haagensen skriver om moren som fikk kreft og senere døde. Diktene handler blant annet om hvordan man holder fast på kjærligheten. En anmelder har fremhevet at boken vil kunne trøste mange som befinner seg i samme situasjon.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg i året som har gått?
Ikke lett å svare da bøker gjør inntrykk på så forskjellig vis og for ikke å utelate noen av mine mange, mange favorittforfattere, velger jeg meg Joel Meyerowitz fantastiske fotobok A Summers Day. Disse bildene snubla jeg først over som student og de har fulgt meg hele veien siden, også i år, gjentatte ganger, en litt tilårskommen drøm jeg fortsatt kan bla i.
Hva leser du selv for tiden?
Jeg leser alltid litt for mange bøker på en gang, men så er også en av de store gledene ved å bli en voksen leser å oppdage at jeg ikke MÅ lese ferdig hver eneste bok, at jeg kan fryde meg over en åpning og så la det bli med det. Men akkurat nå, her og nå, i kveld, leser jeg Stephen Frys nye More Fool Me, og fryder meg særlig over dagbokdelen. I denne skriver Fry at han tror folk liker ham fordi de føler seg trygg på ham, fordi han ikke oppleves truende på noe vis. Han skjønner ikke nødvendigvis hvorfor. Ikke jeg heller, for så vidt, men jeg er også en av dem som Fry gjør trygg.
Hvilke tre bøker anbefaler du?
Helst vil jeg anbefale 30, eller 300, men greit … jeg holder meg til bøker av året og anbefaler …
Gunnhild Øyehaugs roman Undis Brekke, som er morsom men og for meg litt nostalgisk, da den gir meg følelsen av å være hjemme. Det er kanskje Vestlandet i meg.
Geir Gulliksens Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm, fordi det er dikt som du umiddelbart vet at du vil lese på nytt, lese igjen, det er egentlig det første disse diktene sier til deg: vi sees snart!
Og Haruki Murakamis Colorless Tsukuru Tazaki, fordi den tenker på døden hele tiden – uten å dø.
