LYRISK: Debutant Usman M. Chaudhry er en poet å merke seg ved.
Usman M. Chaudhry (f.1990) bor i Lørenskog med to barn, kone og foreldrene sine. Han er psykolog og har deltatt i en rekke offentlige samtaler om flerkultur og psykisk helse. Årets Kall meg pakkis, jeg vet du vil er hans debut som forfatter.
Med ærlige dikt, som gir gjenklang av rå slampoesi, tar Usman M. Chaudhry leseren med på en indre livsreise fra unggutt til familiemann i det flerkulturelle Norge. Diktene hemmes ikke av politisk korrekthet og berøringsangst, men går rett på sak om det som kan være vanskelig å innpasse i det flerkulturelle Norge. Spesielt for unge menn. Jeg liker godt de uvørne og forfriskende grepene, for ikke å si det frivole billedspråket til dikteren. Alt på et teppe av et både ømt og rørende følelsesregister.
Usman M. Chaudhry:
Kall meg pakkis, jeg vet du vil
ÆR Forlag
60 sider
Design: Lise Blekastad
Diktene gjør på slampoesiens vis, bruk av slang. Det er derfor til hjelp at boka avsluttes med en ordliste som forklarer ord som: Careem, Kharab og Shaytan.
I et lite forord til diktsamlingen skriver lege og forfatter Wasim Zahid:
«Å sette ord på egne følelser er godt for en selv og gir omverdenen mulighet til å reagere. Når menn åpner seg og viser sårhet, smerte, sorg og glede, vil andre menn kjenne seg igjen. Det vil oppstå et fellesskap, og de menneskelige behovene vil bli alminneliggjort – også for menn. Derfor er boka til Usman Chaudhry så viktig.
For kampen om rommet begynner med ord.»
Boka har fått varm mottagelse og bred mediedekning. Samlingen har ligget på bestselgerlista for lyrikk siden den kom ut og den fortjener mange lesere. Blant de mange som har omtalt boka er psykologspesialist Vidar Kristiansen som klokt skriver:
«Gjennom leken lyrikk og humor beskriver Usman opplevelsen av å bli dratt mellom krav og forventninger fra to kulturer. Han lykkes godt i å skildre alvorlige temaer som utenforskap, hverdagsrasisme, hva det vil si å være norsk og psykisk helse i et flerkulturelt perspektiv.»
Forfatteren Shazia Majid går i samme spor som Kristiansen:
«En ærlighet som treffer! Blant de sterkeste, vakreste og vondeste ordene jeg har lest, om å være mann i en kultur hvor du har så mye ansvar og frihet, men likevel så lite rom til å være menneskelig og sårbar. Usman gir denne smerten, usikkerheten og trangheten et sårt tiltrengt språk.»
Fra samlingen Kall meg pakkis, henter vi søndagens lyriske Bindestrek. («Paani» er vann på urdu, hindi, punjab og romani – «Shaytan» er djevelsk på arabisk.)
BINDESTREK
Blir jeg mer norsk av å drikke?
Blir jeg mindre mann av å strikke?
Blir jeg mer pakkis av å blikke?
Blir jeg mindre muslim av å kikke?
Blir jeg mer muslim av å stemple noen som Shaytan?
Blir jeg mindre pakistaner av å ta tran?
Blir jeg mer mann av å tilhøre en klan?
Blir jeg mindre norsk av å være i Pakistan?
Er jeg fortsatt mann
hvis jeg ikke tar tann for tann?
Er jeg fortsatt muslim
hvis skrittet ikke er barbert clean?
Er jeg fortsatt norsk hvis jeg nekter å gå i Crocs?
Er jeg fortsatt pakistani hvis jeg ikke vasker rumpa med paani?
Tuller jeg eller hjerneknuller jeg?
Filosoferer jeg eller kverulerer jeg?
Hva skjer med deg når jeg ler av meg?
Føles det godt?
Føler du deg forstått?
Hva hvis jeg avslører
at jeg har gått hjem og grått
Ingenting gratis har jeg fått
Muslim, pakkis, mann, norsk
Ingen jackpot
Vet du hva
Fuck det
Jeg skal greie det
Jeg skal eie det
Jeg skal elske det
Bindestrek-menneske
Usman M. Chaudhry
