– Dette er VM i research

– Denne boken har VM i research. Jeg har holdt på i hvert fall et par år bare med det. Og det har vært så fantastisk morsomt. Jeg har fått vært med på så mye stilig, sier Sigbjørn Moestue i den nye episoden av podcasten «Helt kriminelt».

Plaget kabinpersonell

– Jeg har en venn som er pilot, så jeg har vært med i cockpit og sittet der og notert, tatt bilder og spurt og gravd, jeg har plagd livet av kabinpersonell. Det beste var da jeg satt om

bord på flyet og tenkte «hm, hvis man skal ta livet av en person nå, og man må gjemme dette liket, hvordan i all verden gjør man det?» Da jeg gikk ut av flyet så stoppet jeg hos flyvertinnene og spurte « hvis jeg skal gjemme et lik, går det å gjøre det der?» Jeg måtte selvfølgelig si at jeg var forfatter, og da åpner det seg mange dører. Den ene flyvertinnen krøp da inn på det stedet jeg pekte på og kom ut igjen med tommelen i været, beskriver Mostue.

Blir Wirkola-film

Boken det er snakk om er Himmelen skal gråte blod, som nylig ble utgitt. Og i kjølvannet av lanseringen ble det kjent ar Tommy Wirkola har kjøpt filmrettighetene.

–  Jeg sendte førsteutkastet til Kjetil Omberg, som har kjøpt rettighetene til I morgen er alt mørkt. Han tenkte med en gang han hadde lest det at dette må til Tommy, og sendte det over til Hollywood, og Tommy Wirkola leste det og sa «kjøp.» Jeg vet at han har skrevet et førstutkast til filmmanus, sier Mostue, som også har tanker om hvem som kunne spilt hovedrollen som antihelten Even Stubberud.

Oi-følelsen

Mostue brukte tid på å finne ut hva slags yrke Even i boken skulle ha.

– Han kunne ikke være en hvemsomhelst. Det slo meg at i kjølvannet av 22. juli ble det ganske åpenbart at PST og Etterretningstjenesten hadde svært mangelfull kommunikasjon. Da tenkte jeg at de måtte opprette en gruppe, et bindeledd mellom disse to etterretningstjenesten våre, og det er selvfølgelig der Even jobber. Han er sjef der. Jeg hadde nesten skrevet ferdig førsteutkast og kom tilfeldigvis over en liten snutt på regjeringen.no og så skjønte jeg at den gruppen den fantes. Det var en oi-følelse, og den følelsen har jeg fått mange ganger opp gjennom arbeidet med denne boken her, forteller Mostue.

Var kritisk til krimsjangeren

Han har tidligere skrevet flere prisbelønte serier for barn og ungdom. Det var ikke gitt at han skulle bli krimforfatter.

– For å være helt ærlig så var jeg nesten litt kritisk ovenfor krimsjangeren. Jeg leste ikke mye krim. Men det var en ide som slo ned i meg at jeg hadde lyst å prøve meg på noe nytt, på en ny sjanger. Jeg så for meg en politimann som ikke var alkoholisert eller gikk på stoff, eller ble spist opp av indre demoner, men heller en person som var hel ved, som hadde et helt dagligdags liv ved siden av. Så møtte jeg ved en tilfeldighet Johnny Brenna. Han fikk meg med i krav-maga, et selvforsvarsystem, og jeg begynte å trene der. Det var fantastisk morsomt. Ideen vokste i meg og så spurte jeg ham: Skal vi skrive krim sammen?

– Han er tidligere politispaner. Og så sa han at da må det være realistisk. Det var akkurat det jeg så for meg, og plutselig hadde jeg tilgang på en veldig god kilde, så da satte vi gang, beskriver Mostue.

– Thriller har tidens tempo

Krimduoen har skrevet til sammen fire bøker før Mostue gikk solo med en actionthriller. Han har tro på denne sjangeren i dagens moderne samfunn.

– I dag lever vi, ikke minst de unge, i en verden der vi har tilgang på all verdens underholdning, maks en armlengdes avstand unna, 24 timer i døgnet. Midt i dette kommer forfatteren gående med verdens mest langsomme form for underholdning, boka, og sier at nå skal du legge alt det til side og lese. Det vil kanskje ta deg mange dager, mange uker. Det ser vi, at det blir stadig vanskeligere å overtale folk til å velge boka. Thrilleren ligger litt nærmere det tempoet og det språket som man gjerne får når man ser på en serie eller en film i dag. Hvis man skal klare å hekte denne generasjonen, så må vi forfattere ta dette inn over oss. Det er noe som har skjedd med tempoet, og thrilleren er glimrende i så måte. Men jeg mener at det ikke er noe motsetning mellom høyt tempo, mellom action, og det å forsøke å nettopp komme med kunnskaper, ta opp aktuelle ting, og bore litt i menneskesjela og komme med rørende scener, forteller Mostue.

– Bruk sanseapparatet

Han liker forfattere som bruker hele sanseapparatet i skrivingen.

– Forfattere som James Lee Burke er utrolig god på det der. vi mennesker er sanser. Det er det som knytter oss til omverden. Sansene er ikke bare syn, det er hørsel, det er lukt, det er smaker og så videre. Det ønsker jeg av og til å bringe inn. Et løvebrøl: Jeg var så heldig å oppleve det, rett før sola gikk opp. Så kom det et løvebrøl bare noen få hundre meter unna der vi satt. Du kjente det i brystkassa, fysisk. Det var en helt fantastisk opplevelse. Så jeg prøver å skildre det slik jeg selv har opplevd det. Det håper jeg bringer leseren rett og slett nærmere der jeg vil at de skal få lov å komme, sier Mostue.