Kronprinsesse Mette-Marit velger seg Philip Roth. Og eventyrene moren fortalte henne som barn.
– Eventyr er en fantastisk måte å reise på, sier kronprinsesse Mette-Marit.
BOK møter kronprinsessen for å snakke om nettopp bøker. Og om det fengslende i litteraturen, om utenforskap og om et barns første møte med en magisk verden. Kronprinsessen har mange favorittforfattere, norske og utenlandske, men velger seg én spesiell under vår sommerprat. Det siste kommer vi tilbake til.
Det var kronprinsessens mor, Marit Tjessem, som vekket leselysten hos Mette-Marit.
– Jeg tror faktisk et av mine første møter med litteraturen var Astrid Lindgren. Jeg husker ikke akkurat hvilken bok, men jeg husker at mamma leste mye fra Lindgrens bøker da jeg var liten.
Også kronprinsessens egne barn har fått en grundig innføring i bøkene til den nå avdøde og verdensberømte svenske forfatteren.
– Hennes univers er evigvarende. Så jeg har lest mye av Lindgren for mine barn.
Leselyst i barndommen
Det var nettopp eventyrfortellingene som sendte et barnesinn i Kristiansand ut på sine første, fantastiske reiser. Mette-Marit vokste opp på Slettheia i Vågsbygd.
– Mamma leste ofte eventyr for meg. Og noe av det jeg husker aller best, var tusen og én natt-fortellingene. Da fikk jeg «reist» mye rundt i verden, minnes Mette-Marit.
Historiene i Tusen og én natt er for det meste av indisk og persisk opprinnelse, men ble oversatt til arabisk på 800-tallet. Historiene om Aladdin og den magiske lampen, Ali Baba og de førti røverne og om Sindbad Sjøfareren, er alle blitt en del av verdens litteraturarv. Historiene ble til gjennom omvandrende fortellere som opptrådte på gater og torg. Etter hvert ble de også skrevet ned.
– Å plutselig våkne opp på en basar, et eller annet sted, sier kronprinsessen og smiler:
– Det var flygende tepper, krukker og røkelse. En fantastisk måte å reise på. Det er ingenting annet som kan vekke en sånn type nysgjerrighet hos et barn. Det var en glede for meg, sier Mette-Marit.
Kronprinsessen ønsker å spre leselyst. Spesielt blant barn og unge. Det er vår plikt å vekke leselysten til de unge, er den klare meldingen.
– I dag opplever vi mye digital støy. Har den fysiske boken nok kraft i seg til fremdeles å fange barn og unge?
– Jeg tror det. Og jeg håper det. Og vi voksne bør ha som oppgave å inspirere dem til å lese.
Om utenforskap
I en eller annen form dukker nesten alltid temaet utenforskap opp i litteraturen. Også kronprinsessen er opptatt av utenforskap. Fra forskjellige ståsteder.
– Jeg tror det er en viktig del av den menneskelige erfaringen, og derfor er det mange som skriver om det, sier Mette-Marit.
– I tillegg tror jeg også skriveprosessen handler mye om å sette seg utenfor med et blikk på de andre, for å observere, og for å kunne gi noen videre til en leser.
– Dette med utenforskap handler jo om forskjellige lag. Hva er det med litteraturen som klarer å fange dette så fint?
– Det er et vanskelig og enkelt spørsmål på samme tid. Jeg tror det handler om at det nettopp er noe ved selve litteraturens natur. At vi får lov å komme på innsiden av andres liv. Det er noe veldig spesielt ved det.
– Hvem er jeg?
Eksistensielle spørsmål er blitt stilt gjennom alle tider i litteraturen. «Hvem er jeg?» er et av dem. Et spørsmål kronprinsessen også har stilt.
– Det er noe med litteraturen, som ikke bare setter oss i stand til å gå inn i den andre, men som bryter ned noen indre skiller i oss selv også, sier kronprinsessen og utyper:
– Derfor blir litteraturen et sted vi kan forholde oss til oss selv på. Slik har det alltid vært for meg.
– Kronprinsessen gikk fra anonym til kongelig. Er det noen spesielle skikkelser i litteraturen du kjenner deg igjen i?
– Nei, akkurat den overgangen klarte jeg alene, sier Mette-Marit mens hun ler.
Så var det dette med favorittforfatter. BOK setter alle kluter til og legger press på diplomaten Mette-Marit.
– Har kronprinsessen en favorittforfatter?
– Det er så mange. Det er umulig å velge.
– Men hvis kronprinsessen skal velge én?
Kronprinsessen ser litt bedende på BOKs utsendte.
– Jeg har ikke så veldig lyst til dette, men Astrid Lindgren da jeg var barn. Hun har betydd mye. Så er det også mange norske forfattere som også har betydd mye. Dette er vanskelig fordi jeg ikke har lyst å sette noen opp mot hverandre. Men jeg må få nevne én: Philip Roth.
En av de største
Amerikanske Philip Roth ( f. 1933 ) er en av de fremste skikkelsene i internasjonal og amerikansk litteratur de siste 50 årene. Roth bruker humor, satire, selvironi og utleverende psykologi i sine historier.
Man finner også et kritisk blikk på amerikansk samtidshistorie i mange av Roths romaner. I 2011 ble han tildelt den prestisjefylte Bookerprisen og nevnes hyppig som aktuell nobelpriskandidat. Roth er født i New Jersey av jødiske innvandrerforeldre.
– Hvorfor akkurat Roth?
– Han er en jeg alltid kan trekke frem. Han har betydd mye, og jeg har lest mye av ham, sier Mette-Marit, og reflekterer litt om avstand og nærhet:
– Det er jo helt absurd at en jødisk mann, som skriver om jødiske menn, skal bety så mye for en dame med langt, lyst hår. Og som attpåtil lever i denne virkeligheten, sier kronprinsessen og ler.
– Han skriver mye om pubertale greier. Men det er så allmenngyldig det han skriver om. Jeg synes han skriver veldig godt.
Under kronprinsessens nylig avholdte Litteraturtog-reise avslørte hun også to andre favoritter som er nærere oss i geografien: Kim Friele og den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri:
– Hva er det H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit finner i bøkene til Khemiri?
– Jeg synes han skriver nydelig. Det er masse humor. Både i de tidligere bøkene og i den siste. Jeg har ledd høyt mange ganger. Og så har jeg tenkt: Dette må Haakon lese, sier kronprinsessen, og avslører at middagsroen blir forstyrret av den svenske forfatteren:
– Jeg satt ved middagsbordet og lo høyt forleden dag, da jeg tenkte på en episode fra en av bøkene hans, forteller en smilende kronprinsesse.
– Et av mine store forbilder
Litteraturtogreisen bød også på et emosjonelt møte med Kim Friele, som er blitt portrettert mellom to permer av Ola Henmo i Kampene: et portrett. Det ble vanskelig for mange i den fullsatte salen i biblioteket på Gol å holde tårene tilbake da kronprinsesse Mette-Marit kom inn på hva Friele hadde oppnådd gjennom et langt liv.
«Det er en stor ære for meg. Du er et av mine store forbilder», forsøkte kronprinsessen å si, mens hun kjempet med tårer i øynene og gråten i halsen. Da hun spurte hva kampene hadde betydd for Kim Friele og gjort med hennes liv, svarte Friele kontant:
«Jeg har vel i grunnen tatt meg til rette. Og det er ikke så rart, for alle satt i skapet den gang. Jeg kunne ikke sitte der og vente på at de andre skulle grave seg ut.»
– Kim Friele har gjort veldig mye for veldig mange, som har levd med forståelse av at de har vært utenfor, slik at de skal føle seg på innsiden. Og det har hun gjort ved å fortelle sin historie og leve et sant liv, sier kronprinsessen, og legger til: – Gjennom mitt arbeid med HIV og AIDS har jeg fått forståelsen av dybden i hvor mye dette har betydd for så mange. Derfor er hun en viktig skikkelse for meg, men også en viktig skikkelse i norsk historie. Hun er en av kvinnene som har gjort Norge til et klokere og rausere land.
– Helt til slutt, det vanskelige spørsmålet: Finnes det dårlig litteratur?
– Du, det skal ikke jeg svare på! Der lurer du meg ikke utpå, avslutter kronprinsesse Mette-Marit.
