ANMELDT: I dag markeres den internasjonale Holocaust-dagen. Ingeborg Solbrekkens ferske bok av året forteller om hvor mye motgang et menneske skal oppleve for andres fordommer og ondskap.
Ingeborg Solbrekken graver fram en glemt historie om Hans Salomon som var noe så sjeldent som en jødisk mann som eide et gårdsbruk i Vang i Valdres fra 1939 til 1948.
Familien møter mye motgang som innflyttere og jøder. Hans Salomon blir arrestert av NS-lensmannen under jødeaksjon i oktober 1942 og sendt til Berg interneringsleir. Han ville trolig delt skjebne med sin søster Elly som ble arrestert i Oslo og sendt med MS Donau. Men reddes mirakuløst av at den danske konsulen i Norge legger bredsiden til.
Denne boka har delvis blitt til ved arkivstudier og etterlatte brev og muntlige kilder. Bokas siste del over 60 sider er et slags metodekapittel om forfatterens strev for innsyn i protokollene i tidligere Vang Sparebank (nå den sammenslåtte Valdres Sparebank). Hun ønsker å vite hvordan Salomons innestående midler ble forvaltet under krigen. Kjernen er en taushetspliktparagraf i finansforetaksloven.
Solbrekken har hatt hjelp av Synne Corell og Berit Reisel og Christopher Harper. De er jurister og historikere med stor innsikt i det norske holocaust. Reisel var som kjent medlem av Skarpnes-utvalget og sammen med Bjarte Bruland instrumentelle for statens moralske og økonomiske oppgjør i 1999.
Solbrekken har vært raus med sine kunnskaper som hun har delt med offentligheten under prosessen. Motivet var først å få lagt press på banken og finansmyndighetene for å gi innsyn. Hun har også bidratt til at Klassekampen og Morgenbladet har hatt en serie reportasjer, og dermed delt en del av eget stoff. Men selvsagt, det er bokutgivelsen som er den hele fortellingen.
Ingeborg Solbrekken:
Jøden og jorden
Vigmostad & Bjørke
313 sider
En gårdbruker i Vang
Bokas hoveddel handler om Hans Salomons slekt og familie. Dette er nok en av de mest innsiktsfulle og levende historier som er skrevet om en jødisk families liv og skjebne i Norge. Forfatteren har levd med stoffet i flere år og dediserer boka til Hans, Gunnvor og Elly som hun aldri har møtt, men portretterer på rørende vis. Vi andre har følelsen av å komme tett på.
Hans Salomon var en av to jødiske menn som eide gårdsbruk i Norge. Kjøpet og konsesjonssøknaden skulle føre til åpen motstand og avispolemikk. Neppe noen i Vang var kjent med de vanlige ondsinnede stereotypiene før bygdas eneste akademiker med doktorgrad, statsstipendiat Torstein Høverstad brakte ideen om at jøder var farlige og mindreverdige mennesker inn i bygden, heter det i boka. For den lokale åndshøvdingen det tungt å se en gård med aner tilbake til Håkon Håkonssons rådgiver, ridder Sigvat Leirholar, gå ut av ætta og til og med til en jøde.
Slekten
Faren Siegmund og onkelen Simon kom fra København til Oslo. De drev som grossister i skotøy og bygde opp Salomon skofabrikk ved Akerselva i Oslo på 1870-tallet. Besteforeldrene hadde kommet fra Kiel til København. Siegmund og Simen ble velstående borgere i Oslo. Som pensjonister drar de tilbake til Danmark. Hans og søsteren Elly, som hadde vært barn i Oslo, vokste opp i Wiesbaden og i København. Men i voksen alder reiser de tilbake til Norge. Hans gifter seg med Gunnvor, en svensk pike. I en norsk avsides dal ville de være beskyttet fra jødeforfølgelsen de så komme nærmere. Hans Salomon drev som grossist med sko, men var også agronom.
«E ser inga forskjell»
Under lesningen kan det kjennes det tungt å tenke på hvor mye motgang et menneske skal oppleve for andres fordommer og ondskap. De mange små og dagligdagse ydmykelser gjør inntrykk, den offentlige kampanjen som går på folkemunne og i lokalavisen, viskingen bak deres rygg.
Dette skjedde i Vang, men det Salomon opplevde, kunne skjedd mange steder. Det er noen lysstreif. En kone fra bygda kommer til gards i 30 kuldegrader med en bylt i hendene. Det er til Hans som nå sitter i fangenskap. Han er så glad i geitost, sier kona. Det blir til at Marit og Gunnvor, blir sittende og snakke. «E hadde alder sett ein jøde, før e såg’n Salomon, og e ser inga forskjell».
Bygdas lærer Johannes Havre, innflytter fra Osterøy, tar Salomon i forvar i skrift og tale. Der det er mennesker er det lysstreif.
Boka er godt redigert og fortalt. Det lange «metodekapittelet» er noe tråere lesning, men reiser viktige prinsipper om generell rett til innsyn i bankenes disponering av eiendeler som ble likvidert under Quisling-staten. Innen deadline er utfallet uavklart. Til slutt vil det trolig havne på bordet til driveren av Finansdepartementet, bondehøvding Slagsvold Vedum.
KJELL SOLEM
