Dejlig å være dansk i Norge

– I begynnelsen regnet jeg med å sende den til danske forlag, men jeg skiftet mening mens jeg arbeidet med boken, forteller Eva Aagaard.

Hun er opprinnelig fra København, men utgir nå sin debutroman, Døtre (Tiden), på norsk. Det var mer naturlig for henne enn å sende manuskriptet til et forlag i hjemlandet:

– På det tidspunktet gikk jeg på Skrivekunstakademiet i Bergen, og både lærerne mine og de andre studentene hadde erfaring med å utgi bøker på norske forlag, så det virket mindre fremmed enn den danske forlagsverden. Vi kunne snakke sammen om prosessen med å sende inn og gi hverandre gode råde, og det gjorde at jeg turte å forsøke.

Mestringsfølelsen startet i Norge

– Jeg elsker å lese norsk litteratur, så det er selvfølgelig en del av grunnen til at jeg utgir boken min i Norge, forteller Aagaard.

Aagaard identifiserer seg mer med det norske bokmarkedet, enn det danske. En av hennes store litterære forbilder er norsk, Trude Marstein, og det var dessuten da hun gikk på Skrivekunstakademitet i Bergen at hun hadde sine første suksessopplevelser med å skrive.

– Der var i Bergen jeg første gang opplevde at noen syns jeg kunne skrive, og det var der jeg begynte å tro på at jeg kunne få min første roman ferdig. Jeg har fått trykket tekster i norske litterære magasinet, før jeg fikk det i de danske. Kanskje er det noe ved min måte å skrive på, som passer godt til Norge, selv om jeg ikke kan si presis hva det er.

For Aagaard er det altså dejlig å være dansk i Norge – men hun påpeker at det er noen ulikheter mellom de to folkeslagene:

– Når man er dansk i Norge, kan man noen ganger tro at kulturene er helt like, men plutselig legger man merke til små forskjeller. I de skrivemiljøer jeg har vært i har jeg kanskje opplevd litt mer fokus på det klassiske «håndverk» i Norge og litt større fokus på å bryte med tradisjonene i Danmark. Jeg vet ikke om det er en generell forskjell.

– Psykisk sykdom fremdeles tabu

– Jeg ser den ikke som en bok som er spesielt dansk eller norsk, og temaene er jo relevante begge steder, sier Aagaard.

Hun forteller at det for øyeblikket ikke foreligger planer om å utgi boken i Danmark. Boken er allerede ute i bokhandlerne i Norge, og den undersøker familieforhold.

– Det handler om tenåringspiken Mira, som prøver å finne sin plass i familien etter tanten hennes begår selvmord – en begivenhet som påvirker alle relasjonene i slekten. Og så handler den om mental sykdom, ensomhet og hva det gjør med en familie når det er ting man ikke kan snakke om.

Aagaard forteller at det var viktig å formidle denne historien:

– Fortellingen har vært viktig for meg å skrive, fordi det fremdeles er et tabu rundt psykisk sykdom. Man snakker ikke om det, hvis man selv eller familien har vært rammet. Det har jeg opplevd i min egen familie.

Den uoppnåelige forfatterdrømmen

– Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en forfatterdrøm. Før jeg lærte alfabetet, lagde jeg små bøker av papir og teip, tegnet tegninger og diktet historier, som foreldrene mine skrev ned. Den gang var jeg helt sikker på at jeg skulle bli forfatter.

Men så i voksen alder meldte tvilen seg:

– Jeg fortsatte å ha det ønsket, men da jeg ble eldre mistet jeg troen på at det kunne la seg gjøre. Det var veldig fint og opphøyet å skrive bøker, og jeg trodde ikke det kunne la seg gjøre for helt alminnelige mennesker. Nå når jeg har fått en bok utgitt, føles det overraskende naturlig. Som noe jeg skulle ha gjort for mange år siden.

– Jobber du med nye prosjekter nå?

– Mange. Det er et slags kappløp, hvor jeg ser hvilket prosjekt som er kommet lengst om et par måneder, og så må jeg satse på det og se om jeg kan få det skrevet ferdig.

Og hun vil gjerne utgi flere bøker på norsk:

– Det håper jeg. Det er i hvert fall mitt neste mål å sende noe mer til min redaktør på Tiden, så snart jeg har et manuskript som er klart.