LYRISK Triztan Vindtorn poesipris er vår største poesipris, første gang utdelt i 2013. Målet med prisen er å øke interessen for poesi, og den er etablert i navnet og til minne om poeten Triztan Vindtorn. Prisen gis til en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi.
Bak prisen står Den norske Forfatterforening, Drammen kommune og forlaget Aschehoug. Prisbeløpet er 100 000 kroner. I tillegg utdeles et trykk, en gave fra Vindtorns familie.
Utdelingen av prisen foregår 20. mars 2025 på Drammensbiblioteket under en høytidelig forestilling.
De tre nominerte til prisen er i 2025 Gunnar Wærness, Rune Christiansen og Kristin Berget. De tre vil lese opp fra sine forfatterskap 27. januar på Drammen kulturhus under et arrangement i regi av Drammen poesiklubb og Drammensbiblioteket. Et poesiarrangement som er gratis og åpent for alle.
Juryen består i år av
Henning Bergsvåg (juryleder)
Hans Kristian Rustad
Ted Granlund
Katrine Heiberg
Cathrine Strøm
Her er noe av det juryen skriver om de tre nominerte
Gunnar Wærness
Gunnar Wærness har gått egne og stadig nye veier, men er også blitt kalt en fellesskapsgenerator for sin evne til å skape rom og entusiasme rundt poesi for mange andre skrivende. Gjennom sitt virke som poet, gjendikter, illustratør, kritiker, tidsskriftredaktør, skrivelærer og kabaretartist har han ikke bare vist seg som en uredd og risikovillig aktør i poesifeltet, men også bidratt til å skape nye forbindelseslinjer mellom ulike kunstneriske felt, og virvle opp alternative måter å være i poesien på.
Wærness er en avansert villmann, en moderne renessanseperson, som tar opplysningstid så vel som det barokke, burleske, søttitallsrockete inn i verkene sine.
Rune Christiansen
Rune Christiansens stil og blikk — ja, hele hans estetikk — har satt uutslettelige spor i den norske poesien. Få forfattere har vært like innflytelsesrike både i kraft av egne utgivelser og sin samlede gjerning i og for poesifeltet.
«Hos Rune Christiansen blir detaljene til noe bemerkelsesverdig stort,» skriver Arild Linneberg om essaysamlingen Betydningsfulle detaljer (2024). Oppmerksomheten rettes mot det tilsynelatende ubetydelige, eller rettere, betydningen av det tilsynelatende ubetydelige. Det handler om å se verden, små hverdagslige, tilsynelatende ubetydelige detaljer, ting, gester, på nye måter. Christiansen har en egen evne til å fange det flyktige i overraskende bilder, som her fra det første diktet i En følsom tid (1993): «Bussen stanser i gjørma, / jeg stiger av og kommer hjem / til veggenes og dørenes trekk / og en unge sitter i nypekjerret / med en frosk i munnen.»
Kristin Berget
Mye står på spill i Kristin Bergets lyriske forfatterskap — kroppslig, materielt og eksistensielt. Diktene tar innover seg en grunnleggende utsatthet og et livsalvor som forankres i et nå, men som også spiller seg ut i fortellende brokker.
Berget er en poet som søker det grunnleggende. Den pågående utforskningen av grunnvollene vi bygger livene våre og samfunnet vårt på, foregår på ulike nivåer. Et av dem er språket selv, og hvordan det utgjør en linse og et maktmiddel med evne både til å fastlåse og til å åpne nye måter å oppfatte og forstå verden på.
I en anmeldelse av Middelalderen i Morgenbladet, skrev Carina Beddari at Berget har «etablert seg som en mørkets sangerske», og kalte henne «en Gunvor Hofmo for vår tid». Den språklige autoriteten og det eksistensielle alvoret bærer fram Bergets poesi. Bøkene krever leserens fulle tilstedeværelse, men de er likevel ikke vanskelige, snarere åpne.
Tidligere vinnere
- 2013: Terje Dragseth
- 2014: Stein Mehren
- 2015: Gro Dahle
- 2016: Inger Elisabeth Hansen
- 2017: Erling Kittelsen
- 2018: Tone Hødnebø
- 2019: Eldrid Lunden
- 2020: Cecilie Løveid
- 2021: Øyvind Berg
- 2022: Pedro Carmona-Alvarez
- 2023:Øyvind Rimbereid
- 2024: Jo Eggen