– Det er krevende å få gitt alle forlagene den oppmerksomheten de fortjener, sier Norli-sjef John Thomasgaard.
– Det er nok å ta tak i for Konkurransetilsynet i bokbransjen, men Bokbasen og Mentor er ikke stedet å starte. Omtrent dette var budskapet i et innlegg fra forlagssjef Jan Mesicek på BOK365 i går. Han fremhevet at «noen få aktører kontrollerer mer eller mindre alle ledd i bransjen», og at «små forlag har lite eller ingenting de skulle ha sagt». Ifølge Mesicek kansellerte en bokhandelkjede alle presentasjonsmøter for «små forlag» denne våren, deriblant for hans eget Lille Måne forlag.
«Vips: Dere får ikke presentere bøker for oss i år. Dere er saldert bort. Det er svært problematisk at en bokhandlerkjede eid av et av de største forlagene utøver slik markedsmakt ovenfor små og mindre aktører i samme marked», skriver Mesicek.
– Hverken plass eller økonomi
Norli-sjef John Thomasgaard signaliserer en viss forståelse for kritikken:
– Vi kan begynne med å innrømme at vi ikke klarer å få gjort så mye som vi egentlig ønsker, sier Thomasgaard, og legger til: – Men vi vil virkelig, og vi prøver. Samtidig er vi prisgitt de ressursene vi har, og har også en fundamental utfordring i at det er relativt få titler vi har rom for å kjøpe inn sentralt. Vi mener ikke vi har avlyst mange møter, men gjennomført så mye som har vært mulig.
Thomasgaard påpeker at det aller meste av tittelbredden de ønsker å ha, legges i sortiment. Dette betyr at bøkene kjøpes én og én.
– Nesten ingen bøker selges daglig i alle butikker, og det er enda færre bøker som selges i flere eksemplarer i en enkelt butikk daglig. Derfor er det ikke hverken plass eller økonomi i å kjøpe inn de volumene som forlagene helst ønsker seg. sier Norli-sjefen.
Ruster opp
– Det er krevende å få gitt alle forlagene den oppmerksomheten de fortjener. På vårparten har det også vært litt unntakstilstand i forbindelse med corona, men vi får tilbakemelding om at de fleste forlagene opplever at vi var ryddige da, sier Thomasgaard
Selv om Norli-sjefen ikke kan love å imøtekomme forlagenes volum-forventninger, og det stedvis og tidvis har haltet litt på dialogen, undestreker han at dette ikke skal gå på bekostning av tittelbredden:
– Til syvende og sist handler det vel om hva som kjøpes, og vi kjøper svært bredt og er opptatt av mangfold og utvalg. Vi har også god dekning gjennom abonnementsordningene og sortimensjobbingen vår, sier Thomasgaard, og flagger at de også er i gang med flere større tittelbredde-prosjekter:
– Vi jobber hardt med å utvide utvalget i mange av bokhandlene og styrke vår breddeposisjon, for eksempel gjennom prosjekter som skal doble utvalget i Universitetsgata og i Bogstadveien 27. Der spiller også nettets muligheter inn veldig positivt. Både Trondheim sentrum, Bergen sentrum og Stavanger rustes opp for å være fremskutte nettlagre med økt utvalg.
«Ikke gi oss opp»
Samtidig erkjenner altså Norli-toppsjefen at de at en vei å gå i forhold til småsøsknene i forlagsflokken:
– Det er dessverre en realitet at de minste slipper til for lite. Vi snakker om det, det er mer å hente her. De store er ved bordet og slipper til jevnt, mens mange små sliter mer her. Svarresponsen vår er litt for varierende. Samtidig er trykket og antall henvendelser stort.
– Hva skal småforlagene gjøre for å få Norlis oppmerksomhet?
– Det finnes mer potensiale i mye av det som går under radaren, og vi jobber så godt vi kan. Vi ber forlagene om å ikke gi oss opp, men fortsette å gå på oss. Det handler om tid og effektiv samhandling, så det burde være mulig å se for seg flere kortere og mere konkrete møtepunkter digitalt. Vi har vel alle lært oss noen nye metoder for dette, sier John Thomasgaard.
