Mens verden i forrige uke var opptatt med å feire Shakespeare, ble årsdagen til Cervantes forbigått nærmest i stillhet. Hvor ble det av hans fyrverkeri?
Det var de døde poeters helg. Shakespeare og Cervantes døde med kun en dags mellomrom, begge i 1616. Begge er kulturhistoriske giganter, og har hatt stor innvirkning på sine respektive lands litteratur og kultur. Men der slutter alle likheter mellom de to. Forrige helg ble en av dem feiret med brask og bram, mens den andre bare fikk et par hederlige omtaler. Dette er en «bedre sent enn aldri»-artikkel, til ære for den spanske forfatteren.
Verdensvant forfatter
Mens Shakespeare aldri reiste utenfor Englands landegrenser, levde Miguel de Cervantes et svært spennende og eventyrlig liv. Han ble født i 1547, noen mil utenfor Madrid, men forlot fødelandet allerede som 22-åring. Han skulle til Roma for å tjene som kammertjener for en kardinal, men den viktigste grunnen var mest sannsynlig at han rømte fra en arrestordre i Spania. Det samme året vervet han seg som soldat i den spanske marinen, hvor han sloss i slaget ved Lepanto mot det ottomanske imperiet i 1571. Under dette slaget pådro han seg skader som han kom til å slite med resten av livet, da han ble skutt en gang i brystet og tre ganger i venstre arm. Armen burde vært amputert, men den hang heller livløs ved hans side resten av livet. Han fikk dermed det passende kallenavnet «Den enarmede mannen av Lepanto».
Cervantes ble senere i livet tatt til fange av pirater og satt fem år i fangenskap i Algerie, før løsepengene hans ble betalt av en munkeorden kalt Trinitanerne. Han flyttet så tilbake til Madrid hvor han arbeidet som anskaffer for den spanske armada, og som skatteinnkrever. Han havnet igjen i fengsel i 1597, for å ha gjeld, noe som førte til at han ble lyst i bann av den katolske kirke. Eventyret fortsetter selv etter hans død, da hans siste hvilested forble et mysterium helt frem til 2014. Etter flere års leting kom arkeologer over levningene hans i et spansk kloster, et kloster som tilhørte den samme ordenen som betalte løsepenger for ham. Nå håper spanske myndigheter å hedre forfatteren ved å åpne krypten for offentligheten, i anledning 400-årsmarkeringen av hans død i år.
Opphavsmannen
Til tross for et over gjennomsnittlig spennende liv, er Cervantes mest kjent for å være opphavsmannen til den moderne romanen, med sitt mesterverk Don Quijote. Historien følger Don Quijote, en lavadelsmann som anser seg selv for å være en ridder, og som velger å legge ut på et riddereventyr. På ferden, med den alltid trofaste Sancho Panza ved sin side, blandes fantasi og virkelighet sammen – noe som ofte fører til forviklinger, som da han forveksler vindmøller med store kjemper og går til angrep. Don Quijote er kanskje det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne, og la på mange måter grunnlaget for en moderne skrivemåte innen skjønnlitteraturen. Den regnes ofte som den første romanen, og står som et av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike verker.
Don Quijote var en umiddelbar suksess da den ble utgitt. Cervantes skildring av en uperfekt helt, med sider alle kunne kjenne seg igjen i, ble ansett som revolusjonerende på denne tiden. Det er verdens mest oversatte bok, og den kan leses på mer enn 140 språk. Til sammenligning er Shakespeare «bare» oversatt til i underkant av 100 – men dog med flere utgivelser. Don Quijote inspirerte forfattere over hele verden i årene som fulgte, som Jane Austen, Fyodor Dostoyevsky, Gustave Flaubert og Mark Twain.
Andre forfattere som har nevnt Don Quijote som inspirasjon til sine verker er Lord Byron med Don Juan og Herman Melville med Moby Dick. Av nyere skribenter har Salman Rushdie og Robert Bolano nevnt Cervantes som en inspirasjon. Sigmund Freud har også uttalt at hans teori om psykoanalyse er sterk influert av Cervantes verk, El coloquio de los perros (engelsk tittel: The Conversation of the Dogs). Han hevder faktisk at han lærte seg spansk for å kunne lese Cervantes på originalspråket.
400 år med planlegging
Hundrevis av tilstelninger vil i løpet av 2016 finne sted i Spania for å markere Cervantes død, og det er alt fra kulturelle hendelser som høytlesninger, utstillinger og skuespill til helt andre typer minnemarkeringer. På spansk TV skal det populære matprogrammet «Masterchef» dedikere en episode til Cervantes, hvor deltakerne må lage retter som er nevnt i Don Quijote. Barneskolene i hjembyen til Cervantes, Alcala de Henares, har fått i oppgave om å skrive den tredje delen av Don Quijote. Og i La Mancha-regionen skal de avdekke en statue av Don Quijote, laget av marsipan…
Flere akademikere og kunstnere har uttrykt misnøye med mangelen på lederskap knyttet til minnefeiringen, særlig sammenliket med Storbritannias parallelle feiring av Shakespeare. De har rettet kritikk mot regjeringen som ikke har satt av nok midler til å organisere tilstelninger og minnemarkeringer. Regjeringen selv har uttalt at Cervantes-markeringen fremdeles er et pågående arbeid, og at flere markeringer vil finne sted i 2017. At minnemarkeringer skal finne sted året etter selve jubileet har fått flere av kritikerne til å se rødt. De hevder at det er altfor dårlig, da Spania har hatt 400 år på seg til å forberede denne feiringen.
En rettferdig overskygging?
Er det rettferdig at Shakespeare overskygger Cervantes? Spanjolene må kanskje ta på sin egen kappe at de ikke har vært flinke nok til å hedre sin nasjonale poet. Mange mener at britene er flinkere til å feire sin egen historie, og at dette kan være en av grunnene til at Shakespeare har fått større oppmerksomhet. Storbritannia er også et større land i politisk forstand, med hele sitt samvelde og med påvirkningskraft i hele den engelskspråklige verden. Dermed er det uunngåelig flere som også blir påvirket av deres kulturskatter.
Shakespeare tiltrekker seg derfor et større publikum, og han er i stor grad blitt fornyet i moderne tid, med store Hollywood-oppsetninger av hans stykker. Kjente skuespillere vil mer enn gjerne være med i filmene og teaterstykkene, og det er en stor ære å ha spilt i et Shakespeare-stykke. Dette er dessverre ikke tilfellet med Cervantes. Hans Don Quijote har flere ganger blitt forsøkt filmatisert, men boken har vist seg vanskelig å adaptere til filmlerretet og hvert eneste forsøk har blitt oppgitt. Verdens mest oversatte bok blir nok ingen Hollywood-suksess med det første.
