Diktatur og vedvarende miljøødeleggelser danner bakteppe for Lars Mæhles nye ungdomsroman "Bouvetøya 2052".
Norge er blitt en totalitær politistat som i oljenæringens tjeneste jakter på klimaaktivister. Utstrakt overvåking og hjernevask har gjort de fleste av oss til viljeløse konsumentslaver som døyver tomheten ved å følge med på hardcore reality-programmer der deltakerne like gjerne kan dø som bli stemt ut.
Det er ikke noe pent bilde forfatteren Lars Mæhle tegner av vår ikke altfor fjerne framtid i Bouvetøya 2052, og med tanke på at romanen er skrevet for ungdom ned til 13 år, kan man ta seg i å spørre seg om den blir vel mørk.
– Det vil jeg ikke si. Glimt av håp finnes gjennom hele romanen. Men det er klart at jeg berører problemstillinger som er ubehagelige. Det var nokså uunngåelig når jeg først bestemte meg for å skrive en framtidsroman knyttet til miljøproblemer, sier Mæhle.
– Føler på endringer
Dystopiske framtidsvisjoner er i vinden – ikke minst blant ungdom. Filmer, som den postapokalyptiske «Divergent», utallige TV-serier om zombier og andre menneskemutanter samt fantasy-inspirerte dataspill skaper parallelle universer der ulike scenarioer og skrekkvisjoner kan få fritt spillerom.
– Slik underholdning gjenspeiler trekk i vår samtid, som jeg tror bunner i en urovekkende følelse av at samfunnet er i sterk endring. Dagens ungdom er kanskje dem som føler dette aller sterkest, tror Mæhle.
– Hvordan reagerer vi om den store ulykken rammer?
Uprisen for årets ungdomsbok, stemt fram av ungdommen selv, gikk betegnende nok i fjor til Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt, hvis tittel sier det meste.
– Man kan nesten få inntrykk av at vi alle går og venter på at en kataklysmisk hendelse skal inntreffe hvert øyeblikk?
– Ja, og i hvert fall på miljøområdet peker jo alle pilene i samme retning. Noe som opptar meg, og som var en drivkraft da jeg skrev boken, er hvordan vi som samfunn vil reagere dersom den store ulykken rammer. Blir vi samlet i målet om å finne best mulige løsninger som gagner oss alle, eller vil vi gjennomgå en samfunnsoppløsning der de sterkeste og mest onde kreftene overtar? Jeg tror reaksjonen kan være vel så viktig for utfallet av en katastrofe som selve hendelsen, sier Mæhle, som selv fikk Uprisen for sin fantasy-roman Landet under isen i 2009.
Skremmende perspektiver
Selv om handlingen er fri fantasi, måtte det grundig research til for å gi historien substans og dybde. Mæhle forteller at han fikk seg et støkk av å se nærmere på miljøproblemene vi står overfor, da han begynte på boken.
– Jeg var vel sånn alminnelig miljøopptatt. Jo mer research jeg drev, jo mer skremmende utviklingen virket. Det finnes for eksempel rundt 17.000 klimaforskere, og kun noe sånt som 16 av dem er såkalte «klimaskeptikere». Likevel får disse oppmerksomhet, som om det finnes masse tvil der ute om hvilken vei det går med miljøet, sier han.
Et enormt press
Mæhle er også opptatt av overvåkingssamfunnet, som i fortellingen er så utviklet at det er mulig å penetrere bevisstheten og skape virtuelle virkeligheter for å styre menneskers valg.
– Jeg tror ungdom i dag føler veldig på dette med å hele tiden bli iakttatt, og det skaper for noen et enormt press. Enten det gjelder å måtte kjøpe det ene eller andre merkevareproduktet eller å framstå som mest mulig «vakker og vellykket». Slikt sett blir den politiske overvåkingen jeg skildrer, kun en naturlig forlengelse av et allerede eksisterende fenomen, men selvfølgelig dratt ut i ren fiksjon for å gi historien spenning, legger Mæhle til.
Skjerpede krav til spenning
For tross bokens politiske koloritt og gjennomgående miljøengasjement, er Mæhles mål først og fremst å underholde. Å holde på ungdommens oppmerksomhet i konkurranse med andre medier, blir imidlertid stadig vanskeligere, innrømmer han.
– Kravene til å skrive spennende blir stadig mer skjerpet. Hvis ikke man holder spenningen oppe, mister man ungdommens oppmerksomhet på et blunk. Derfor må man bruke alle triksene som finnes, som å skrive korte kapitler som hele tiden linker opp til neste spenningsmoment.
Bouvetøya 2052 kommer i bokhandelen i begynnelsen av august.
(Foto: Tove Breistein – Samlaget)
