Linnéa Myhres "Kjære" er vanskelig å lese uten å bli berørt.
Er det mulig å skrive selvutleverende uten å bli altfor privat? Å vifte med den aller innerste skittentøysvasken uten at leseren føler seg pinlig berørt?
I sin nyeste roman Kjære forsøker Linnea Myhre på dette, og hun lykkes i stor grad.
Boken er skrevet i brevs form. Her er brev fra Linnea til tacoprodusenten Santa Maria, til psykologene, venner, familie og kjæresten Sondre Lerche. Temaene som tas opp er forskjellige, men ett emne gjennomsyrer teksten: Linneas forhold til mat og hennes kamp mot spiseforstyrrelsene. På en svært åpenhjertig måte skildrer Linnea en tilværelse hvor det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker når maten har fått en så stor plass i livet hennes. Vi får glimt fra barndom og oppvekst, fra kjendisliv og mail fra blogglesere. Størst inntrykk gjør Linneas brev til faren. Alt er skrevet i den kyniske, mørke, men samtidig så sårbare stemmen som Linnea er så kjent for.
Linnéa Myhre:
Kjære
Tiden
sider
Det er vanskelig å lese uten å bli berørt, og det er modig å legge hjertet sitt så til de grader på bordet foran hele Norges lesende befolkning. Litterært sett minner boken mer om en samling bloggtekster enn en roman, men den oppleves viktig på grunn av temaene Linnea belyser. Det handler om å bli sett, om å forsøke å finne sitt sted i en vanskelig og uoversiktlig verden, men aller mest handler det om hvilke helende kraft kjærligheten er.
ELIN BREND BJØRHEI
