Brukte pengene på en grønn presenning og et tau

DAGENS SOMMERGJEST: I dag har vi gleden av å presentere saklyriker, essayist og journalist Espen Stueland som fredagens sommergjest.

Espen Stueland (f.1970) ble tidligere i sommer den første vinneren av Strawberry Publishing-prisen, «Stemme savnet». Prisen er på 100 000 kroner og juryen er det litterære Råd i Den norske Forfatterforening.

Dette er ikke den første utmerkelsen Stueland har hatt gleden av å motta. Han mottok Halldis Moren Vesaas-prisen i 2003 og Det norske akademis pris til minne om Thorleif Dahl i 2012, bare for å nevne to. I 2005 ble han kåret til Årets litteraturkritiker. Stueland er bokanmelder i Klassekampen og har vært redaktør av Vagant.

Stueland debuterte i 1992 med med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus, og har siden skrevet ytterligere 13 bøker.

– Hvor tilbringer du ferien, Espen? 

På Larkollen, i Omvikdalen i Kvinnherad, i fjellene rundt Voss, i Oslo, Nordmarka og en og annen kamp på Vålerengas stadion.

– Hva en god sommerferie inneholde?

Sol og regn, eller ingenting. Hele poenget med sommerferie er å slippe alle må-er. Men det er viktig å få følelsen av at den er en tid løsrevet fra den daglige tralten. Det er tid for små og store prosjekter: Ekte italiensk limoneis fra Råde gårdsbutikk. Ørretfiske i fjellvann. Høre på fuglesang i skogene Larkollen. Beundre de kilometerlange kornåkrene som går fra grønt til gult på Støtvik-jordene og skyformasjoner som bøyer opp den vektløse horisonten.

– En fin oppsummering. Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Beste bøkene til nå er Kristin Bergets diktsamling våre sår i hogstflaten og Vill iris av Louise Glück. Nå gleder jeg meg til omsider å få lest Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen. Så vil jeg lese Sandra Lillebø, Nathalia Ginzburgs Familieleksikon og Ivar Lo-Johansson.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

Automatisk fraværsmelding, er ikke det snobbete? Uansett vil jeg prøve å gi mer faen.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Gjerne noe som egner seg til picknick. Kyllingsalat med godt, nybakt brød. Eller krabber og reker med langtidshevet loff, dill og Hellmanns’ majones.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

Venner og kolleger.

– Ditt beste ferieminne?

Sommeren 1982 brukte jeg pengene på en grønn presenning og et tau. Jeg monterte den opp og lå i gresset og lyttet på regnet og leste. Det var kanskje ikke så stort og flott, men for meg ren lykke. Den samme sommeren var det fotball-VM, jeg og faren min så en del kamper hos bonden på gården ved familiehytta hvor vi bodde, i Omvikdalen like sør for Rosendal. Italia slo ut Brasil og Paolo Rossi skårte hat-trick, det fikk øyeblikkelig et skjær av magi.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Min redaktør, Cathrine Narum på Oktober.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Først ville jeg femdoblet innkjøpspotten for ny norsk sakprosa og sikret bokavtalen. Deretter ville jeg engasjert unge, smarte forskere til å utvikle bedre løsninger for kunstgras til fotballbaner. I hele Norge drasser vi som bruker tid på slike steder med oss små gummigranulater og plastgras; resultatet er mange tonn svinn i naturen. ville jeg invitert idrettsledere for å få forslag til hvordan norsk ungdom som står utenfor fritids- og treningstilbud kan få bedre tilbud. Forskjells-Norge er dessverre alt for markant på idrettens arenaer. Jeg ville også sørget for at breddeidretten snarest mulig kom igang igjen, slik at 150 000–200 000 som har falt ut i koronatiden kommer i gang igjen. Og så ville jeg fått noen til å utvikle et museum som viser hvordan dramatiske naturhendelser, som flom, og miljø- og klimaendringer, påvirker menneskers liv. Jeg tror vi alle trenger hjelp med å forstå og forsones med de store naturendringene.

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

«Folk går mann av huse for å lese poesi og sakprosa, Netflix mister grepet».

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Spørsmålet: «Hva er ditt verste ferieminne?» Jeg ville svart: «Sommeren 2004 eller 2005, jeg var på tur over Støtvikjordene på sensommeren da det brøt ut et tordenvær med lyn som kom raskt nærmere. Plutselig begynte det å slå ned lyn på alle kanter rundt meg. Jeg måtte finne ly, og la seg på dørmatta til et gammelt gårdshus som sto tomt. Jeg var livredd. Lynene kom så tett, ett av dem smalt inn i en gammel lyktestolpe knappe ti meter fra meg, det kraslet blått lys nedover stolpen. Toppen på lyktestolpen var slått helt skeiv. Det var som å befinne seg i midt i et bombardement. Tilfeldigheter gjorde at jeg ikke ble truffet.»

491 Delinger