Kultur- og likestillingsministeren fortjener stor ros for sin handlekraft, skriver Trond Vernegg.
Første dag i statsrådsstolen påbegynte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen arbeidet med en ny boklov. I midten av august fremla hun Regjeringens lovforslag, som nå er på høring.
Norsk språk er under press fra engelsk, det gjelder både bokmål og nynorsk. Dette skjer i en tid da vi leser mindre, ikke minst barn og ungdom, og av dem særlig unge gutter. Bokbransjen møter store og nye utfordringer. Bokloven vil først og fremst regulere bok-Norge, men er også viktig for norsk språk.
Lovens formål er blant annet å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i Norge. Den skal ivareta forfatter- og leserinteresser, legge til rette for et mangfold av aktører og bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling. Ikke minst viktig for alle oss som er glad i morsmålet vårt, loven skal styrke skriftkulturen på bokmål, nynorsk og de samiske språkene.
Sammen med den nye språkloven understreker bokloven hvor viktig morsmålet vårt er. Språket er vår identitet og vårt verktøy for dialog og kommunikasjon. Vi håper at språkloven og bokloven vil bidra til større språkbevissthet og -engasjement og fremme språkglede. Språk og litteratur er viktige deler av samfunnets infrastruktur og fortjener å bli løftet frem som nettopp det. Det gjelder også politikernes prioriteringer innen alle fagområder, språk og litteratur er ikke bare kultur, men i høyeste grad en samfunnssak.
Kultur- og likestillingsministeren fortjener stor ros for sin handlekraft.
Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, intet velfungerende demokrati og samfunn.
TROND VERNEGG
Formann i Riksmålsforbundet
