KOMMENTAR: Tore Renberg nekter å signere pocketavtale for sin neste bok. Timingen for royaltyopprøret er god, selv om det ikke er denne dassen det brenner mest på akkurat nå.
I går kunne Klassekampen fortelle om et gryende royalty-opprør, elleve år etter at det forrige kom med tungvektere som Tom Egeland i spissen. Den gang endte det med at prosentsatsen i normalkontrakten økte fra fem prosent til ti prosent. I dag melder avisa om at Anne B. Ragde vurderer sololøp om egen royalty.
Renbergs nekt
Denne gang er det Tore Renberg som starter opprøret. Han nekter å signere pocketkontrakt med sitt nye forlag Cappelen Damm for høstens roman. Tore Renberg er en sterk pocket-selger, og nå har Forfatterforeningen og Forleggerforeningen ett år å diskutere på før Renbergs roman normalt skal ut i pocket og før opprøret vokser seg for stort og havner på foreningenes årsmøter på vårparten. Det er åpenbart at også Forfatterforbundets medlemmer kan stille seg bak dette.
Heiarop fra foreningen
Forfatterforeningen virker ikke å ha regissert utspillet, men både leder og styremedlemmer støtter det fullt ut og dermed er det to royaltysaker å diskutere med Forleggerforeningens sterke mann Kristenn Einarsson. Det som haster mest, er selvsagt royalty på strømming. Forfatterne er livredde for å havne i samme spotifyfelle som musikerne har gjort. Innenfor strømmefeltet er det også to rykende, aktuelle saker – minst:
Kulturminister Trine Skei Grande har en klar forventning om at eierforlagene bak strømmetjenestene Fabel, Storytel og minstemann Ebok.no Pluss begynner å levere bøker til hverandre. Sistnevnte klaget Storytel inn for Konkurransetilsynet, men lite skjer, selv om partene nå og da forteller at det er dialog.
Forfatterne er også en del av strømmeøkonomien, og Klassekampen avslørte nylig hvordan Storytel honorerer forskjellige forfattere på ulike måter. Det har de teknisk sett adgang til, men det er å be om bråk i en verden som har operert med normalkontrakter og som fortsatt ønsker å ha det sånn.
To ville hester
Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen kom i Dagsnytt Atten i går kveld med forleggernes vanlige argument: Skal man endre én sats, må vi endre alle satser. I praksis betyr det: Skal dere ha mer penger for pocket, må dere tåle mindre for hardcover.
Der står saken. Det skal godt gjøres å finne noen som vil sette normalkontrakten i spill i tider der papir allerede taper noe til fordel for strømming, så det blir nok en forsiktig tone og fin balansegang på møterommene.
For forfatterne og deres forening(er) er det ingen dum strategi å kjøre to royaltykrav samtidig. Må man gi noe på én front, kan det være mer å hente på en annen.
Når man roper i alle skogene, blir man før eller siden hørt.
VIDAR KVALSHAUG
(Artikkelforfatteren er medlem i Den norske Forfatterforening)
