For at folk skal lese, må de ha tilgang til bøker. Ingen når så mange lesere som bokhandelen. Likevel er bokhandelen knapt nevnt i regjeringens nye leselyststrategi.
“Sammen om lesing” er navnet på regjeringens lenge varslede leselyststrategi, lansert forrige uke. Strategien fremhever hvor viktig det er med god tilgjengelighet til bøker og flinke litteraturformidlere. Likevel sier strategien ingenting om den aktøren som daglig treffer flest lesere, nemlig bokhandelen.
Leserundersøkelsen 2024 viser at det er langt flere som besøker bokhandelen enn biblioteket, og det er flere som kjøper enn som låner bøker. Skal lesestrategien lykkes, er samfunnet avhengige av at folk både kan kjøpe og låne bøker. Sammen med bibliotek, litteraturhus, skoler, barnehager og foreninger, er bokhandelen avgjørende for å rekruttere og engasjere lesere. Og ikke minst; bokhandelen både kan og vil bidra til en samfunnsutvikling hvor flere leser.
Snever målgruppe for strategien
Leselyststrategiens målgruppe er barn og unge i alderen 0 til 19 år. Internasjonale leserundersøkelser levner ingen tvil om at det haster med effektive tiltak for å bedre leseevnen og øke lesegleden blant norske skolebarn. Bokhandlerforeningen hilser alle tiltak rettet mot barn og unge velkommen, og minner samtidig om at ARK og Norli sitter på betydelig erfaring med leselystkampanjer. ARK har sin barne- og ungdomsbokspris. Norli Junior bidrar til at 50 000 barn hvert år leser flere titalls millioner boksider. Både ARK og Norli har i mange år jobbet tett sammen med skolen og sitter på verdifull erfaring som kan bidra til å få flere til å lese. Da må bokhandelen også lyttes til.
Vi når imidlertid aldri målet om en lesende befolkning hvis tiltak utelukkende rettes mot de under 19 år. For å nå de voksne, står bokhandelen i en særstilling.
LES OGSÅ: Det er noe som mangler i Leselyststrategien
Bokhandelen når lesere i alle aldre
Leserundersøkelsen viser at 85 prosent av befolkningen besøkte en bokhandel i løpet av 2023. Til sammenligning besøkte 53 prosent et bibliotek. Det er også dobbelt så mange som kjøper bøker enn som strømmer eller låner. 64 prosent av befolkningen har kjøpt bøker i bokhandelen, mens 33 prosent av befolkningen har strømmet lydbøker og 34 prosent har lånt bøker i bibliotek.
Grunnen til at bokhandelen når så mange flere lesere enn noen andre, er nettopp at bokhandelen finnes der folk er og tilbyr et stort utvalg av forskjellige bøker.
Kulturdepartementet har selv tidligere fremhevet bokhandelens viktige rolle som formidler av litteratur. I forarbeidet til den nye bokloven skriver departementet at den fysiske bokhandelen er “en kulturaktør i lokalsamfunnet som arrangerer forfattermøter, festivaler, foredrag og driver aktiv rekruttering av lesere”. De skriver også at “bokhandelbesøk, akkurat som bibliotekbesøk, eksponerer kunder og lånere for bøker de ikke kjente til, men gjerne vil ha glede av”.
Vi undrer oss derfor over at regjeringen nå har lagt frem en strategi for leselyst som ikke virker å se den viktige rollen bokhandelen har for å fremme lesing. Bokhandelen vil – sammen med bibliotek, litteraturhus og foreninger – fortsette å jobbe for at lesere i alle aldre finner en bok som akkurat de har lyst til å lese.
Vi må jobbe sammen om lesing.
ANNE SCHIØTZ
