Bøker og blues under samme tak

Før var det industri, så ble det blues. Nå er alle gode krefter samlet i ett bygg. I Europas eneste Bok- og Blueshus.  

Når du ankommer dalen som i en årrekke huset industrieventyret Norsk Hydro, får du raskt øye på en ti meter høye munnspill-mikrofon, plantet midt i rundkjøringen. Monumentet er støpt hos den lokale bedriften Nopro, avduket i 2008, og markerer at du har inntatt Norges blueshovedstad.

Da Norsk Hydro flyttet og mange arbeidsplasser ble nedlagt i 1987, ble bluesen gjenfødt i den blå dalen, og det tomme jernverket ble scene for artister. Ideen om et bok og blueshus kom i 2002. I 2010 gikk det så ut en arkitektkonkurranse om et slikt hus nede ved vannkanten. I januar i år ble kulturhuset innviet av kulturminister Thorhild Widvey.

Bibliotek og studio

1200 kvm bibliotek i to etasjer, musikkstudioet Juke Joint Studio, bluesmuseet, der du blant annet finner B.B Kings gitar «Lucille», bidrag fra Vidar Busk, munnspilleren Charlie Musselwhite og Morgan Freeman, medeier i Ground Zero Blues Club i Notoddens vennskapsby Clarksdale.

For det er Notoddens historie i møte med bluesens røtter museet handler om, en historie som på merkelig vis knytter bånd og skaper slektskap med folk som arbeidet på bomullsmarkene langt unna, i en annen tid.

Og midt blant vinyl, plakater og signerte gitarer en liten hvit dott, som minner om bomull.  .

– Å det, det er bomull. Fra Mississippi, der alt startet, sier bibliotekleder Ragnhild Kraugerud, som var en av de ivrigste pådriverne for huset.

Alex Thomas (nr. to fra venstre) fra Blues Trail Heritage, mener det norske folk, og Notodden spesielt, fortjener en plass i den legendariske bluesruta. Han og Jay Sieleman (i blått) fra Blues Foundation, ønsker nordmenn velkommen til Mississippi. 

Der det startet.

Blueshistorien går nemlig hånd i hånd med historien om utbytting av slaver på bomullsmarkene, og tekstene i tidlig blues var ofte fortellinger der sangeren sang om sine sorger. Tapt kjærlighet, undertrykkelse og vold møttes i håp.

De blå tonene, gjentagelser i tolvtakter, oppsto blant afroamerikanere som arbeidersanger med utgangspunkt i negro spirituals eller vest-afrikanske toner. Mens bluesen ble regnet som Djevelens musikk, var gospelen Guds musikk. Og det var «Djevelens musikk» som kom over havet til Telemark.

Deler av den arven finner du nå på Notodden. Som den norske versjon av «Blues Walk of Fame» på torget. Der hedres både amerikanske og norske artister. Kristin Berglund (1953-2206) som var en pådriver for jenter i blues, har fått en stjerne i marmor, side om side med navn som B.B. King.

Bluesindustri

Blues Trail-skiltet ved inngangen til Bok– og Blueshuset er det første  utenfor USA. Det betyr at en ekte bluesrute – med alle bluesens merkesteder – nå går fra bomullsplantasjene i Mississippi til Telemark.  Det var Mississippi Blues Commission som bestemte at en del av Mississippi skulle til Telemark på denne måten, en ære som ikke bare brakte den amerikanske ambassadøren til byen, men som forplikter festivalen til å spre arven, det blå gullet: blueshistorien.

Knutepunktfestivalen på Notodden omsetter for 20 millioner og har vokst til en ny industri for byen med ca. 12 000 innbyggere. Nå har både innbyggerne og tilreisende også et flott kulturhus med bøker og blues under samme tak.