Bokbindingens Sweeney Todd?

Harvard-bok om sjelen innbundet i menneskehud.

De har lenge hatt en mistanke, men nå er det endelig fastslått: En bok om menneskesjelen fra 1800-tallet er innbundet i ekte menneskehud, i følge Houghton Library.

Eksperter har jobbet lenge for å finne ut om det virkelig stemte: Er et eksemplar av Arsène Houssaye’s Des destinées de l’ame, som finnes på biblioteket til Harvard University i USA, innbundet i ekte menneskehud?

 

Hudbok

(Foto: Houghton Library, Harvard)

 

Ifølge biblioteket var det en lege ved navn Ludovic Bouland som fikk boken signert av forfatteren på midten av 1800-tallet. Det var Bouland som bandt boken inn i ekte menneskehud fra en kvinnelig pasient som døde av slag, skriver biblioteket på bloggen sin. Boken tar for seg «meditasjon rundt sjelen og livet etter døden.»

 

«Fortjener innbindingen»

Bouland la også en lapp inni boken hvor han forklarte: «En bok om menneskesjelen fortjente å være innbundet i menneskehud.»

Se faksimile av lappen på Houghton Librarys egen blogg.

Det makabre eksemplaret av boken, ble sendt utlånt til Houghton Library ved Harvard allerede i 1934 av en boksamler, og donert permanent i 1954 av samlerens enke.

 

Utelukket andre arter

Nå har man tatt mikroskopiske fragmenter fra forskjellige deler av innbindingen, slik at forskere kunne undersøke proteinene i bindmaterialet. Testene indikerte tidlig at det var en match med menneske, og at man også kunne se bort fra andre naturlig mistenkte som sau, ku og geit. Deretter måtte forskerne gå ytterligere noen runder, for å utelukke arter tett på mennesket, som aper og gibboner. Det endelige svaret var: Menneskehud – med 99,9 prosent sikkerhet.

Makabert, vil mange mene, og få visse assosiasjoner til Sweeney Todd – hvor Benjamin Barker kommer hjem til London etter 15 år i fengsel, uskyldig dømt. Sammen med fru Nellie Lovett lager Barker (aka Sweeney Todd) oppskriften på en makaber suksess: tett barbering og paibaking – med oppmalt kjøtt fra det første innbakt i det siste.

 

Ikke enestående

Så vil man kanskje tro at tilfellet med dr. Ludovic Bouland er enestående, men så er ikke tilfelle. Faktum er at det i tidligere tider ikke var helt uvanlig å bruke menneskehud til slikt, i følge Harvard-biblioteket. Allerede fra 1500-tallet ble dette selsomme bindmaterialet brukt: Tilståelsene fra kriminelle ble tidvis innbundet med hud fra den dømte. Det hendte også at folk kunne be om å bli minnet med en bok innbundet i egen hud, til sine etterlatte elskede og familiemedlemmer.