Siste innspurt: Prøv deg på BOK365s store labyrint!

JORDEN RUNDT MED BØKER: Finn veien gjennom vår labyrint og vinn en flott bokpakke!

Vi er på oppløpet av vår store romjulslabyrint – en oppfølger av suksessen med vår påskelabyrint tidligere i år.

Nedenfor har vi lagt ut noen ledetråder til 25 reisemål – en litterær Jorden rundt-reise, på kryss og tvers, og frem og tilbake. Og selvsagt med flere strandhugg her hjemme.

Gjett hvilket sted eller hvilken by vi er på jakt etter for hver av de 25 oppgavene. Se hvor mange du klarer selv, sett kohorten i sving, mail eller ring en venn.

Send ditt svar til redaksjon@bok365.no, så er de med samtlige riktige med i trekningen om en bokpakke til 1500 kr. Blir det for tøft og klarer du ikke alle? Send inn likevel, så er du med i trekningen om en ekstra-bokpremie på 750 kr.

Svarene må vi ha senest søndag 3. januar.

NB: Innsendingsfristen er nå utløpt.

God tur!

1.

– For et år det har vært! Trump eller Biden? Selv holder jeg en knapp på Jimmy Carter, sier mannen som møter oss. Han smiler over hele ansiktet, men ser samtidig litt granskende på deg. – Ja, trodde du jeg skulle være som den gamle grinebiteren i dalen? Men det er klart: det hjelper med denne, sier han, med bronseklumpen til Nils i fanget. Jeg vil at du reiser til min by, hvor jeg vokste opp i bydelen som de gale plasserte.

2.

– Alt begynte med en kjent fotballklubb i sør, sier en mann sitter med en gedigen bursdagskake foran seg, Du teller kjapt opp et raust og rundt antall lys. – Hør, sier han og peker mot høyttaleren, og du drar kjensel på signaturlåten til Weather Report. – Jeg var ikke helt der, men 80 grader øst. Det tidligere er ikke dit du skal, men stedet hvor jeg vokste opp. Williamson kan følge deg.

3.

– Gabba Gabba hey, du fant jo frem! Kvinnen som møter oss, smiler hjertelig med hele ansiktet. Hun har blomsterkrans i håret, og holder en gyllen ramme med to hjerter i.  – Mine boklesere har raskt blitt eldre, og mye er gått bra de siste årene. Men noe er også gått ettertrykkelig til helvete før det, både på scenen og i forlagslivet. Jeg vil at du reiser til det fiktive stedet hvor jeg filmdebuterte i en birolle.

4.

Du forundres over at noen andre har klart at å rote seg frem til denne påhitt-plassen, for ved et hushjørne står det en kvinne og betrakter deg med interesse. Klesdrakten avslører at hun er fra en annen tid.

– Jeg var først et år hos jomfruen og to år hos brødrene, før gjennombruddet kom med døtrene. Reis til stedet hvor jeg vokste opp, og som har en sentral plass i norgeshistorien. Og ta denne, så kan du kjøpe deg litt mat på reisen, sier hun og rekker meg en pengeseddel.

5.

– En hundrelapp. Ja, du får vel ikke mye bruk for den i disse covide tider, sier mannen som møter deg på neste stoppested. Han er ikledd en redningsvest og vi vandrer gjennom noen nyoppussede vakre rom som han kommenterer at «for en gangs skyld ble rimeligere enn planlagt».

– Selv fikk jeg favnen full av femøringer, 200 år etter at herrene var samlet her, for en roman med fransk åpning. De siste bøkene mine har sitt utgangspunkt i mer edelt metall, rundt stedet hvor jeg selv vokste opp. Men det er ikke dit jeg vil sende deg videre: Reis heller til stedet hvor jeg nå bor, hvor de ikke tror på hva som helst.

6.

– På disse trakter skal det sannelig ikke bli vanskelig å finne seg et juletre, fastslår damen som møter deg på det neste stoppestedet, i en fjong men gammelmodig kjole. – Nei, dette er hverken min tid eller mine hjemtrakter. Noen ville kanskje beskrive meg som «ei berte fra Bergen», hvis hunkjønnsord hadde vært akseptable. Og det handlet både om byfolks språk og bygdespråk i min romansyklus om fattigfolk. Der møtte du forfyllede begersvingere, og hyggelig var det ei. Du skal ikke dit, men til byen hvor jeg giftet meg med Erik.

7.

– Nei, det var ikke min jul hun skrev om, forsikrer kvinnen som møter deg i den vakre hovedstaden. Ved siden av henne snurrer en filmfremviser. På veggen flimrer først en film hvor du ser Robert og Meryl med syv gylne statuetter i fanget. Du drar kjensel på regissøren, hvis navn gir assosiasjoner til et helt annet kontinent enn der filmen utspiller seg.

Hun plasserer ny filmrull i fremviseren. En fransk kvinne er omgitt av bønder og fiskere rundt et langbord, hvor du finner de lekreste retter – som skilpaddesuppe, oster fra Auvergne og Blinis Demidoff med kaviar. Også her står en gyllen statuett midt på duken.

– Jeg vil at du reiser til stedet hvor dette utspilte seg i min langnovelle.

8.

– Ikke så heftig og begeistret i dag? Nei, det er et barskt klima og en tøff historie på disse kanter. Det var her de fyrte opp den første fyrstikken for over 75 år siden, sier mannen som møter deg etter at du har kommet deg hutrende ned flytrappa. – Jeg er jo selv her fra fylket. Du kjenner meg kanskje fra en historie hvor et par karer bakser med et stort vesen i en altfor liten farkost. Reis dit jeg kommer fra, til neset mellom elven og fjorden, hvor du vil trenge flere Scrabble-brikker.

9.

Kvinnen som møter deg, er kledd i elegant 60-tallskjole. Hun presenterer seg som Beth og sier: – Nå er det rutetid.  Nei ikke som med Frode, men mer som med Magnus. Det var Walter som skapte meg, og jeg omgås både konger og dronninger. Det er gjerne fra TV-filmatiseringen du kjenner meg. Jeg vil at du reiser til byen hvor det siste slaget utspilte seg.

10.

– Noens lykke er en annens akilleshæl, sier kvinnen som kommer vandrende over den store plassen. Hun hutrer og trekker den åpne kåpen tettere rundt kroppen. – Det er utrivelige tider vi lever. I bøkene mine har jeg tatt for meg både vinter, frost, fortvilelse, død og fordervelse, med bånd til gresk mytologi. Selv med hjelp fra Per, ble det ikke tatt godt imot i huset ved elvebredden. Dette ble ekstra påtagelig etter en oktoberdag i år i Birgers by. Men, uansett: vi må jo ha troen på nytt liv. Jeg vil at du reiser til min fødeby, som ligger rett ved Langøya, hvor jeg vokste opp.

11.

– Wow, for en by dette er, sier den hvitskjeggete mannen og tar en bit av et stort eple. Foran seg på bordet har han en sixpack tsingtao-øl og en flaske god fransk rødvin, og tre bøker. På omslagene ser du bilder av et hus, en hvelvet båt og noen stående steiner. – Reis dit hvor disse bøkene utspiller seg – til barndomsøya til Fin, en av de 500.

12.

– Flott og vilt her, det må jeg si, utbryter mannen som møter deg. I sanden har han tegnet A-17-H-D: – Jeg har oversatt svære forfattere som F. Scott Fitzgerald, Raymond Carver og John Irving til mitt språk. Men du kjenner meg sikkert best for mine egne bøker, blant annet den med tittelen som bærer bud om en rusletur i vannkanten med min forfattervenn fra Praha, han som jeg også fikk prisen fra i 2006. Men dette handler ikke egentlig om verken Frantz eller Josef. Jeg vil at du reiser til min by, med den berømte 1997-avtalen. Har du forresten sett et dyr med snabel løpe forbi her?

13.

Som det sømmer seg i disse juletider, toner «Driving home for Christmas» ut av høyttalerne i den tidligere hovedstaden.

– Vel, vel. Den kan man mene mangt om. Men det er en annen låt han har laget, som deler tittel med en av mine kanskje to mest kjente romaner. sier mannen som møter oss. Han røper at han både har vært racerbilkjører, flykonstruktør og krigskorrespondent. – Den andre av de to assosierer man kanskje med en 1976-hit om et naboskap. Vi skal fremdeles befinne oss langt av sted geografisk, selv om mitt fulle fødenavn indikerer at vi skulle reist til ditt hjemland. Reis til byen hvor Jean og Joe, eller Virginia og Peter, til slutt finner hverandre igjen.

14.

– Du verden, her henger vi opp-ned langt, langt hjemmefra, sier mannen som møter deg, og stryker anerkjennende over et vinklet kasteredskap. – Du vet, jeg var sløydlærer tidligere. Jeg var aldri god med tråd, selv om jeg var innom dongeri. Nå skal vi hjem igjen. Jeg vil at du reiser dit jeg endte mine dager. Legg øya på vekta.

15.

Vel fremme på øyas kjerreveier blir du møtt av en blid fyr, som står sammen med tre skjeggete skapninger i ulike størrelser.

– Det var Gry og jeg som skapte dem – eller snarere gjenskapte dem, ved å sende dem til helt nye steder. De siste stedet er et velkjent reisemål for nordmenn – ikke akkurat et land, og heller ikke så lett å komme seg dit nå under corona-pandemien. For snart 20 år var det en kjent norsk humorist som valgte samme reisemål. Jeg vil at du skal reise til plassen der hvor han kom fra. De er spesielt kjent for noen flate matretter – som de har solgt over 500 millioner av. Kanskje treffer du forfatteren der nå i jula. På hytta er han i hvert fall ikke.

16.

Ved fjordbredden står en vakker julegran. I toppen av treet henger det en lapp, signert Sonja – med følgende beskjed: «Du har kanskje vært med meg på reise nå i jula og sett meg sammen med en konge, men det er ikke Harald jeg tenker på. Jeg vil at du skal reise til hjembyen til teatermannen som skapte meg i 1924 – og sørget for at jeg kom både på scene, mellom stive permer og på film.

17.

– Gratulerer, helt topp. Du vinner gull, sier hun som møter deg på neste stoppested. Overraskende nok presenterer også hun seg som Sonja. Foran seg på bordet har hun en avis hvor det står «Anno 1902» og et bilde av en mann med prestekrage, hvor noen har skrevet «A. Eriksen» nede i hjørnet. Du ser også tegneseriefiguren Pondus på en sokkel, og et postkort med noen trikker som klatrer opp bratte bakker, og en fangeøy i det fjerne. – Det var en spennende ferd jeg var med på til Gudbrandsheimen eller noe slikt. Men jeg vil at du skal reise til stedet hvor denne, som bærer samme navn som serien, kommer ut, sier hun og peker på avisen.

18.

På en av byens mange serveringssteder finner du et forfatteransikt du drar kjensel på. Foran ham på kafébordet ligger et par bøker.

– Vi snakker vel sånn omtrent fra 565 til 590 nanometer, sier han om innpakningen til den ene historien. – Du kjenner meg kanskje best fra veistubben Gunnar Heiberg døpte. Men jeg vil at du reiser til bydelen hvor Mani bor sammen med faren sin.

19.

En blid og høyreist mann skikkelse møter deg på holdeplassen 12,09 km fra sentrum.

– Apropos tall: 1569 har stjålet mesteparten av min tid, selv om dette året har bydd på noen stormkast. Du skal se jeg havner noen dager innafor på vann og brød, sier han spøkefullt, og legger til: – Jeg vil at du skal reise til byen hvor jeg startet da armen min var lengre enn den er i dag.

20.

Fyren du møter på ditt neste stoppested, er utseendemessig motpol til din forrige samtalepartner.

– Det er jo sannelig fødebyen min, men jeg jaktet ikke på kjeltringer. Det var vel heller den avsluttende leitinga etter Mikkel som for alvor sørget for en ny begynnelse for meg. Du kan jo komme og besøke meg i byen hvor jeg har tilbragt mange år av mitt voksne liv.

21.

På kaikanten i havnebyen med gatekjøkkenklang ligger det en pakke med ditt navn på. Du river av papiret og finner en innholdsrik pakke: Et dørskilt hvor det står: «Her bor P.V.R.C.E.L.», sammen med en hestesko, et bananskall og et bilde av en skikkelse i eksotiske omgivelser. Efraim står det skrevet nederst på bildet. Du finner også en lapp: «Reis til gruvebyen jeg red gjennom i 1968.»

22.

Et vakkert skilt på en husvegg i en trang bakke bærer bud om at det selges bøker der. – Ja, du har reist riktig. Det var i gatene her hun red, sier en blid dame bak disken, som legger til at butikken hennes er den eldste av sitt slag med sammenhengende drift. Hun peker mot et portrett på veggen. – Kanskje enda mer kjent er vi for vår store forfatter. Ironisk nok begynte karrieren hans med en livskveld. Senere skrev han blant annet om en oppkomling i en fiktiv bygd i et nå nedlagt fylke. Blant hans øvrige, endte to av fire på kino i 1969, og var norgeshistoriens til da dyreste film. Jeg vil at du reiser til fødebyen til forfattermoren som spilte tittelrollen.

23.

Du ser deg rundt, og registrerer at du har vært innom dette landet tidligere i rebusen. Men her er det sannelig enda mer travelt. Foran ham ligger det to gullmedaljer fra Joseph og to bøker, en med et fremkomstmiddel og en med et metall i tittelen. – Disse er det 21 av – mine verk og musikken er nærmest som ekstranumre å regne, sier mannen og løfter på en av medaljene. Han peker på den ene boken: – Dette er en bok som er bygget på en virkelig historie og som den ikke går tretten av på dusinet, men kanskje heller tjue av på dollaren. Reis til byen Elwood kom fra.

24.

Når du kommer frem til denne delstatshovedstaden finner du et skrin, med ditt navn på. Inne i dette finner du et slektstre. Den nyeste oppføringen er en A.H. og fra ham går det seks ledd bakover – via Bertha, Cynthia, Tom, Chicken George og Kizzy, til K.K. (med Toby i parentes). På den siste er det anført «født 1750 i Juffure i Gambia, død 1810 i Spotsylvania, Virginia». Ved siden av A.H. står det også anført: «Hjalp mannen med det gåtefulle etternavnet, før han ble drept i Harlem». Det står også «født 1921 i Ithaca, død 1992 ….». Hvor?

25.

Bryggelangs i byen du nå har kommet til er Magne, Bernt, Kjell Inge og Sig nærmest for legender å regne. Fremdeles ligger det norske båter og duver i havnene her.

Men: Nå nærmer du deg mål. Skjønt tidvis kunne det se ut som om man aldri ville nå målsnøret denne gang.

Du støter plutselig på en dress- og draktkledd gjeng som slett ikke ser ut til å høre hjemme her: De presenterer seg som Michael, Mary, John og Bob og sier de er blant de mange som har skrevet bok om og fra ditt neste reisemål. – I tillegg til at nærmest hver eneste leder av den frie verden har utgitt sine historier, legger Bob til. – Men strengt tatt er det vel Carl og jeg som skrev den ultimate boken, sier Bob.

– Nå skal du reise fra delstaten til hovedstaden. Selv om det både har vært svarte og oransje innslag på det siste dusinet, er det en annen farge på bygget du skal reise til. Om den siste leietakeren befinner seg på T eller i DC er sannelig ikke godt å si.

 

(Foto: iStock / Khamidulin)

433 Delinger