Berget vi bestiger

Amanda Gorman (foto: Kelia Anne )

LYRISK: Fredag var det lansering for papir- og norsk gjendiktningen av Amanda Gormans bejublede «spoken word»-dikt fra Joe Bidens presidentinnsettelse.

Gyldendal sikret seg i våres de norske rettighetene til The Hill We Climb etter en heftig budrunde med flere andre forlag. Til høsten kommer også Amanda Gormans (f. 1998) første diktsamling på samme forlag.

Berget vi bestiger inkluderer også den amerikanske originalteksten.

Tre korte utdrag fra gjendiktningen:

Når dagen gryr, er det
skyggen vi skyr,
fryktløse, i fyr.
Vi frigjør morgengryet, lar det blomstre
for det er alltid lys,
hvis vi bare tør nære det,
hvis vi bare tør være det.

Vi har sett en kraft som ville smadre
nasjonen, heller enn å samle,
ville knuse landet hvis det kunne
hindre demokratiet.
Og de var nær ved å lykkes.
Men om demokratiet tidvis beleires,
kan det aldri helt beseires.

Vi er arvinger til et land og en tid
der en spinkel, svart jente,
nedstammet fra slaver, forsørget av en
alenemor,
kan drømme om å bli president
og stå her og leser for en.

Enorm interesse

Vi spør Gyldendals redaktør for barn- og ungdomsbøker, Pål Stokka om forventningene forlaget har til denne utgivelsen?

— Interessen for Gorman er enorm, både her til lands og internasjonalt. Som redaktør har jeg aldri opplevd lignende storm av forespørsler rundt en forfatter tidligere. Vi har store forventninger til ikke bare denne boka, men hele Gormans forfatterskap på Gyldendal. Til høsten kommer hennes første diktsamling og bildebok, og vi gleder oss til de og alt annet som kommer fra Gorman i årene fremover.

Valget av gjendikter


Amanda Gorman:
Berget vi bestiger/The Hill we Climb

Lyrikk
Gyldendal
56  sider (tospråklig utgave)
Marjam Idriss

— Boka har allerede kommet på 17 språk, i flere land har det vært kontroverser rundt hvem som kunne brukes som gjendikter. Var også Gyldendal ilagt føringer for dette?

— Oversetter måtte godkjennes av forfatter. Dette er i seg selv ikke uvanlig. Det ble ikke lagt strenge føringer, men forfatter ytret et ønske om oversettere som var «up and coming» som også hadde svært gode engelskkunnskaper.

— Kan du si litt om valget av nettopp Marjam Idriss?

— Vi er alltid opptatt av å finne rett oversetter til riktig tekst og i dette tilfellet var det ikke kun oversettelse, men også gjendiktning. Valget falt raskt og naturlig på Marjam Idriss. Hun er en fremadstormende, ung og viktig stemme som er en god representant og formidler av Gormans budskap. Vi hadde faktisk allerede før vi leverte vårt første bud på Gormans titler pratet med Idriss, og blitt enig om at hun skulle være vår oversetter dersom rettighetene havnet hos oss.

Kom svært godt fra sin debut som skjønnlitterær forfatter

Marjam Idriss (foto: Chieska Fortune Smith)

Marjam Idriss (f. 1992) er oppvokst på Sola og Jåsund i Rogaland. Hun har studert litteratur ved universitet i Cambridge og er bosatt i London, der hun jobber i bokhandel i tillegg til å oversette og skrive.

Idriss debuterte i 2017 med romanen Jannikeevangeliet og som høstet mye ros fra anmelderkorpset. Etter debuten har hun arbeidet som oversetter og tekstforfatter. Hun har oversatt Jenny Hvals romaner til engelsk på Verso – Paradise Rot i 2018 og Girls Against God i 2020. Samme år ga hun også ut tegneserie om skeiv norsk historie for barn og ungdom sammen med illustratør Stian Tranung; Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen. Ellers skriver Idriss jevnlig essay og korttekster, blant annet i Klassekampen, om antirasistisk litteratur og norsk rasisme.

Idriss fulgte opplesningen til Gorman direkte under presidentinnsettelsen:

— Amanda Gormans opptreden føltes som noe helt nytt. Den var grunnleggende positiv til framtiden. Å se for seg noe annet enn katastrofe vitner om et åpent blikk som jeg ofte lengter etter. Vi trenger sånne diktere, tror jeg, og det er ikke mange av dem.

— Har du vært i tvil om denne gjendiktningen var noe du våget å gi deg inn på?

— Jeg setter pris på utfordringer og stoler på Gyldendal. Ellers tenker jeg ikke så mye på andre mens jeg arbeider. Det er oversettelsesarbeidet jeg elsker. Rim og ordspill er alltid spennende. Språklig dypdykk er noe av det beste jeg vet med oversettelsesarbeid, men det er også veldig utfordrende.

— Har du vært i kontakt med Gorman selv, eller har du fått veiledning fra agent/forlag?

— Nei, det har jeg ikke. Der lar jeg som regel forfatter styre. Min erfaring er at noen forfattere ønsker mer innsyn enn andre, men aller vanligst er det å la oversetter jobbe alene. Jeg kan også se for meg at Amanda Gorman er rimelig travel for øyeblikket.

Sprikende anmelderkorps

Boka og gjendiktningen har allerede rukket å få flere terningkast og omtaler.

Mest positiv er så langt Minervas Linn-Aurora Wengen:

Samlet sett er den tospråklige utgivelsen et bevis for ordets makt og kraft (…) Gorman fanget ikke bare et øyeblikk, men også historien. Ordene gav gjenklang og pusterom, og ikke minst retning for USA under president Biden. Denne essensen har også oversetteren Marjam Idriss klart å fange. Det er en bragd – av dem begge.

Om gjendiktningen heter det videre:

Marjam Idriss sin oversettelse fra engelsk til norsk er meget god. Resultatet er en sterk oversettelse som beveger, den klinger godt – vel så mye som den engelske originalteksten. Idriss har fanget både essensen i budskapet og stemmen til Gorman.

Adresseavisens Fartein Horgar er også positiv. Likevel skriver han at «det sympatiske ved Berget vi bestiger og dets poet griper oss sterkere enn den poetiske formen.» Terningkastet lander etter dette på fire.

Aftenpostens anmelder, professor i litteratur, Henning Howlid Wærp har klare innsigelser mot det han benevner som noe av et leilighetsdikt. Wærp synes likevel at oversetter Idriss stort sett har gjort en god jobb, selv om man hele tiden føler at diktet er svakere på norsk enn på amerikansk.

Poetisk tryllestøv og ett klikksultent terningkast

De to mest kritiske anmelderne er Vårt Lands Endre Ruset og Dagbladets Espen Grønlie.

Ruset mener diktet mangler poetisk tryllestøv: «bemerkelsesverdig lite poetisk verdi står igjen når Amanda Gormans dikt tas ut av presidentinnsettelsens historiske øyeblikk og lander på papir.»

Espen Grønlie er enda mer kategorisk: «Den norske gjendiktningen av Amanda Gorman er uten poetisk verdi.» Dette ledsaget av et terningkast en.

0 Delinger