DEBUTANTSPALTEN: – Behovet for å skrive selv kom i kjølvannet av en krise, forteller Marianne Egerdal. Nå er markedssjefen i Humanist forlag aktuell med sin første bok, novellesamlingen «Utsatt sommer».
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– Boka mi handler om kvinner i ulike aldre som, mer eller mindre bevisst, lengter etter noe annet. Tilbake til noe de har mistet, eller etter noe de aldri har hatt.
– Det var en veldig intuitiv prosess. Jeg skrev bare en novelle av gangen. Da jeg hadde skrevet fem-seks stykker og ideene fortsatte å strømme på, forsto jeg at det kunne bli en samling av det. Det var også på dette punktet at jeg begynte å ane konturene av en helhet. Jeg så at novellene jeg skrev hadde noe beslektet ved seg, som jeg kunne rendyrke.
Marianne Egerdal:
Utsatt sommer
Flamme forlag
144 sider
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har alltid vært opptatt av bøker, fra jeg begynte å lese. Planen min var å få jobbe med bøker, og slik ble det, først i bokhandel og så i forlag. Jeg er markedssjef i Humanist forlag og synes jeg er veldig heldig. Det er en glede å jobbe for litteraturen, for forfatterne og bøkene deres. Behovet for å skrive selv kom i kjølvannet av en krise. Nå har det blitt en del av hverdagen. Når jeg skriver bearbeider jeg livet samtidig som jeg får et pusterom fra det.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Jeg kaller meg ikke det. Jeg tror jeg må skrive noen bøker til før det føles naturlig.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Jeg er ikke så glad i skrivetips. Når jeg hører noen si «Show, don’t tell» og «Kill your darlings» himler jeg med øynene innvendig. Ikke fordi det ikke er sannhet i dem, men fordi de er så oppbrukt. Og, ikke minst, fordi målet mitt er å føle meg helt fri når jeg skriver. I et vanlig liv er det så mange plikter og regler å forholde seg til. I litteraturen vil jeg ikke ha noe av det. Jeg vil bare åpne word og la det strømme ut. Etterpå har jeg all verdens tid til å redigere.
– Hva leser du helst selv?
– Jeg leser av mange grunner, både for å bli underholdt og for å holde meg orientert om det som skjer på litteraturfeltet. Men først og fremst leser jeg for å bli inspirert til å skrive. Da ser jeg etter bøker som overrasker, både i språk og innhold, og som virker på det emosjonelle planet. Victoria Kiellands bøker er slik. Annie Ernaux sine også, selvfølgelig.
– Hvilke bøker gleder du deg til å lese i år?
– Jeg skal være en del i Sverige i sommer, og da er det ekstra fint å lese svensk litteratur. Lena Anderssons siste står på lista mi, det samme gjør Mirja Unge. Jeg vil også lese danske Linea Maja Ernsts bok Kun til navlen. Og så gleder jeg meg til å lese Dag Solstads bok om lykke som kommer til høsten.
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Jeg håper den har fått dem til å tenke på sine egne liv.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Ja! Jeg har planer for både andre- og tredjeboka.
