Lyrisk: Marie Wexelsen - en av våre første kvinnelige diktere.
Alle har vi sunget «Jeg er så glad hver julekveld», men de færreste vet at teksten er skrevet av Marie Wexelsen (1832-1911).
Wexelsen kom fra et grundtvigiansk preget, litterært og kulturelt interessert hjem på Østre Toten i Oppland. Mange i slekta var prester. Som vanlig var for kvinner på denne tiden fikk hun liten formell utdannelse, men fikk likevel fire år på en «moderne» internatskole for piker før hun ble konfirmert. Senere tok hun og søsteren Rikke seg av sine foreldre, hjemme på Sukkestad i Toten. Da den siste av foreldrene døde i 1873, flyttet søstrene rundt til ulike brødre, før de i 1880 startet barneskole på Hamar. I 1890 flyttet søstrene skolen til Trondheim hvor Wexelsen ble til sin bortgang.
Wexelsen debuterte i 1858 med romanen Vesle-Kari, eller de Forærdreløse. Hennes neste bok Steffen. En gammel Præstedatters Ungdomsminder ble også populær. Begge romanene kom i flere opplag og ble oversatt til både svensk og finsk. Mest kjent er hun likevel for Barnets Julesang, i dag kjent som Jeg er så glad hver julekveld. Diktet er innledningen til boka Kjetil, en julegave for Smaa – utgitt i 1860. For første gang var julebudskapet formidlet i et språk som barn lett kunne forstå, fri for trusler om en straffende gud.
I 1866 kom Et Levnedsløb. En roman med klare selvbiografiske trekk – og som regnes som hovedverket i forfatterskapet. Boka er blant de første som kritiserer kvinneundertrykkelse, og hovedpersonen håper at kvinner snart kan få utfolde de evner «Gud har givet ogsaa os».
Da Marie Wexelsen gikk bort ble det reist en minnestein på grava etter bidrag fra skolebarn i Trondheim.
Vi ønsker alle en riktig god og fredelig jul!
JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD
Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.
Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.
Nå bor han høyt i himmerik,
han er Guds egen sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.
Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.
Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.
Hun sier at den lyser enn
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.
Hun sier at de engler små,
de synger og i dag
om fred og fryd på jorderik
og om Guds velbehag.
Å, gid jeg kunne synge så,
da ble visst Jesus glad;
for jeg jo også ble Guds barn
engang i dåpens bad.
Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.
