– Barnelitteraturen må skapes av mennesker

– Kunstig intelligens vil fortsette å påvirke alle aspekter av samfunnet, og det ville vært naivt å ikke forvente at det også vil ha betydning for litteraturfeltet. Men vi vil fortsette å kjempe for at bøkene som utgis for barn og ungdom er skrevet, illustrert og oversatt av levende mennesker, sier Alexander Løken, leder av Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU).

I en artikkelserie på Bok365, ser vi nærmere på kunstig intelligens og bokbransjen. Kunstig intelligens gir fundamentale endringer på litteratur- og kulturfeltet – og ingen sjangre er unntatt den nye teknologien. Barnelitteraturen står også ovenfor store omveltninger – men hva tenker bransjen om å bruke KI til idéutvikling av barneromaner? Eller burde hele skaperprosessen av litteratur til den yngre målgruppen ligge i hendene på mennesker?

– Jeg har snakket med forfattere som bruker KI som et hjelpemiddel til idéjobbing, plotting og strukturering av historien. Altså som en slags sparringspartner. Kanskje man kan bruke KI til å effektivisere deler av disse prosessene, men selve teksten, kjøttet og blodet i historien, må skrives av forfatteren selv, sier Løken.

KI som redaktør og kollega

– Enn så lenge, så er det jeg fått ut av KI bare søppel. Det er stor forskjell på det å skape noe særegent, og det å bare reprodusere noe generisk fra noe som allerede eksisterer. Det blir ikke en gang en kopi av noe eksisterende, det blir noe helt meningsløst og uinteressant, sier Anitra Figenschou, forlegger i Figenschou forlag.

Den nye teknologien preger også barnebokforlagets høstliste, da Figenschou nylig utga Hanne Gjerdes Maskinlæreren. Men forleggeren forteller at hun selv også har omfavnet KI i forlagsdriften.

– KI er min nærmeste kollega. Jeg var skeptisk i starten, men nå spør jeg KI om alt. Jeg bruker det til alt som har med IT å gjøre, fra koding på nettsiden til printeren som er nede. Jeg ber den gi meg eksempler på god markedsføring av bøker og forlag til kule lanseringsmåter for bøkene våre.

Gunn Schmidt, sjefredaktør for barn og ungdom i Vigmostad & Bjørke, tror også forfattere kan dra fordeler av å lene seg på KI i manusprosessen:

– Jeg tror at bruk av forskjellige KI-verktøy kan være både nyttig og spennende både i forarbeide og underveis med manus. Men hvor dramatisk KI vil endre barnelitteraturen på kort sikt er jeg usikker på.

Figenschou er enig:

– Hvis jeg hadde vært en upublisert forfatter, uten redaktør, så ville jeg prøvd å se hvor langt KI kan hjelpe meg. Man har jo ingenting å tape. Hvis du derimot er antatt på et forlag og har en redaktør, ville jeg ikke brukt KI, for da hadde jeg vært redd for å gi bort åndsverket mitt til opptrening av KI.

– Vi ønsker å verne om det menneskeskapte

– Det er vanskelig å spå utviklingen av KI. Bruksområdene er åpenbart mange, men det er også en rekke problemstillinger som må løses, praktisk, etisk og juridisk. Vi ser at KI-baserte verktøy blir stadig mer integrert i arbeidsprosessen. I kreative arbeidsprosesser – som å utvikle ideer og utvikle karakterer, eller korrekturlesing og innsamling og systematisering av fakta – kan KI bli et godt verktøy. Men i en tid med mye desinformasjon blir det menneskelige, redaksjonelle arbeidet med bøkene stadig viktigere, sier Sarah Willand, forlagssjef i Cappelen Damm.

Alexander Løken forteller at kunstig intelligens er et tema som opptar medlemmene i NBU.

– Noen føler seg nok truet av den teknologiske utviklingen, en ulmende frykt av at man kan bli erstattet. Samtidig er det få ting som er så avhengig av en persons sjel og følelser, et menneskes avtrykk, som kunst og litteratur, sier Løken.

Han legger til at han håper resten bokbransjen deler NBUs syn på dette feltet. I vinter inngikk blant andre NBU en tilleggsavtale til normalkontrakten, som regulerer bruker av KI for forfattere og forleggere.

– Jeg tror dette rammeverket oppleves betryggende for alle som skriver eller gir ut bøker. Vi ønsker å verne om det menneskeskapte. Det er også et etisk og juridisk problem at ChatGPT og andre er trent på opphavsrettslig materiale, uten forfatternes tillatelse, sier Løken.

– Jeg trenger ikke spørre KI hva som er aktuelt

– Vi ser etter muligheter som KI gir, men ikke for å skape de gode historiene, sier Schmidt.

Selv om kunstig intelligens ennå ikke kan brukes til å skape litteratur, kan den anvendes til å identifisere temaer og trender som opptar unge lesere. Likevel er flere i bokbransjen skeptiske til om det er nødvendig å bruke KI til dette formålet.

– I utgangspunktet tror jeg forlagene vil ta i bruk de verktøyene de kan for å identifisere trender, men personlig har jeg har mer tro på forfatternes egen kreativitet og skaperglede, sier Løken.

– Jeg trenger ikke spørre KI om hva som er aktuelt. Da er dialogen med skoleklasser, det jeg leser i Aftenposten junior, ser på Supernytt eller det vennene til barna mine forteller en mye viktigere inspirasjonskilde, sier Figenschou, og legger til:

– Når det kommer ny teknologi, om det er radio, TV eller Internett, så er det ikke slik at man plutselig kun benytter den ene tingen og kutter ut alt annet. Vi kommer jo til å fortsette å snakke med folk, se TV, lese aviser og surfe internett selv om vi har KI. Det er bare enda et verktøy i verktøykassa.

Sarah Willand tror heller ikke KI vil revolusjonære idemyldringen på barnebokfeltet med det første:

– Å arbeide med tema og trender som kan bidra til leselyst og leseglede, har alltid vært sentralt og det vil det fortsatt være, ved hjelp av KI og andre verktøy, men først og fremst ved hjelp av menneskelig intelligens.

– Den gode litteraturen er det forfatteren som skaper

– KI kan være et spennende hjelpemiddel, men vi er avhengige av forfatternes evner for å lage den gode litteraturen. Hvordan man benytter KI i arbeidsprosessen og hva slags type hjelp det er for den enkelte, er i stadig utvikling, sier Willand, og fortsetter:

– Vi som forlag ønsker å verne om den menneskelige kreativiteten, samtidig ser vi at det også er spennende muligheter når menneske og KI samarbeider. Å gi forfatterne de best mulige arbeidsvilkår, vil alltid være kjernen i vår virksomhet.

Norge står overfor en lesekrise, der stadig flere barn og unge rapporterer at de leser mindre og ikke finner glede i lesing. Kan kunstig intelligens bidra til å snu trenden gjennom personaliserte leseopplevelser tilpasset hver enkelt leser?

– Det er selvsagt viktig å tilby litteratur som oppleves relevant for den enkelte leser. At man kan lage barnebøker med en hovedperson som har samme navn, interesser eller opplevelser som bokens mottaker kan være morsomt i noen anledninger, men det vil neppe være veien til de store bestselgerne eller neppe en løsning på lesekrisen. I Cappelen Damm tror vi det viktigste for lesegleden er tilbud om et bredt spekter av bøker, og vi vil fortsatt ha fokus på å utvikle et mangfold av gode leseropplevelser, sier Willand.

Løken er enig:

– Vi må jobbe for bredde i litteraturen, og at det skal finnes bøker for alle lesenivåer og interesser. Men skreddersydde leseopplevelser høres platt og uinteressant ut, særlig om de er «ført i pennen» av språkroboter. Om det finnes en løsning på lesekrisen, må det heller være gode, menneskeskapte bøker, som gjøres tilgjengelig der barna er, og blir formidlet av dyktige fagfolk, sier Løken.

Schmidt i Vigmostad & Bjørke tror heller ikke personaliserte barnebøker skapt av KI er løsningen på lesekrisen:

– Det er mange måter å benytte KI på underveis i arbeidet med et manus, som å gjøre research, lage oppsummeringer eller finne inkonsekvenser. Og flere forfattere er sikkert nysgjerrige på KI og vil finne gode måter å utnytte mulighetene som ligger der. Men den gode litterære fortellingen er det forfatteren som skaper.

ANDRE ARTIKLER I SERIEN: 

KI i bokbransjen: En trussel eller en mulighet?

– Stigmaet rundt KI vil forsvinne om noen år

– Åndsarbeid er truet

Inga Strümke: – De store forlagene vil være trendsetterne

– Et samfunnsansvar å bidra til en norsk språkmodell