HJEMMEKONTORET: I dag er vi på besøk hos Eivind Hofstad Evjemo.
Eivind Hofstad Evjemo (f. 1983) er redaktør for Cappelen Damms antologi Signaler. Han debuterte på samme forlag i 2009 da han endte opp med Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Vekk meg hvis jeg sovner.
– Hvor er ditt hjemmekontor?
Jeg har slett ikke hjemmekontor, men sitter i en celle på Vollebekk fabrikker. Her er tynne vegger. En printer som ikke funker. Et arkivskuff av metall som det bare er rot i. Bøker i stabler. Har utsikt mot en parkeringsplass. Hører selvvask-spylere og klunk-klink-lydene fra OBOS-prosjektet som holder på å bygges like ved.
– Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat i dag er det litt sjonglering: skriver på en tekst til en gruppeutstilling på OSL og et essay til en litteraturfestival i i Saint-Nazaire som jeg skal på være med på til høsten. Alle de andre dagene skriver jeg på en ny roman.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
Ingenting. Jeg går 200 meter og så er jeg i gang. Bæm!
– Hvilken bok leser du?
Fernanda Melchor The Hurricane Season.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
Sorenskriveren som ville bli gatefotograf av Fredrik Lilleby og Hestenes øjne av Hans Otto Jørgensen.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
Må ta fra en av bøkene jeg har liggende her, og som jeg leser litt i ganske ofte, bare fordi den alltid setter meg på sporet.
Man frågar sig varför man drömmer som man gör, eller varför man minns sina minnen. Jag har inga såna frågor. Vad som interesserar mig mera är hur ens drömmar och minnen deformerar världen, deformerar ens bild av värden, och därmed: värden.
Fra Ursinnet av Staffan Söderblom,
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
Til Fyret av Virginia Woolf
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
Savner at bestemor skal få møte barnebarna sine og å se gleden som spruter ut i alles øyne når dette skjer.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
Den går rett til Hobøl og den eminente Kristin Berget
