Lyrisk: Den siste uka er det intet på BOK365 som er blitt så mye lest og delt som Arnulf Øverlands dikt fra 1938: "Sjøfolkene på Hustadvika."
Dikt er som flaskepost. Plutselig driver de i land. Diktet kan nesten være glemt, men så inntreffer noe – i samfunnet eller på det personlige plan – dermed er versene der og setter ord til hendelsen. Sorg, glede, djervhet – eller humor.
Gode dikt er helst tidløse. Dertil lik god vin, rikere med alder.
I fem år har vi hatt gleden av å velge lyrikk og lyrikere til søndagens spalte i BOK365. Mange fine dikt og diktere har det blitt plass til. Fint er det også å få bruke søndagen til poesi, da konkurrerer vi – nyhetsmessig – sjelden med så altfor mye annet enn sport og kirke.
Bla deg gjerne rundt i de mange versene som ligger under stikktittelen: Lyrisk.
Kanskje finner du ett kjært du har glemt? Eller kanskje en dikter.
Den siste uka er det med god margin, ingen artikkel på BOK365 som er blitt så mye lest og delt, som vår nå ett år gamle hyllest av Arnulf Øverlands ikoniske dikt til sjøfolkene på Hustadvika. Rammen for aktualiteten kunne vi alle vært foruten, men dramaet endte gudskjelov godt – ikke minst etter heroiske innsats av sjøfolk, helikopterpiloter og redningstjenesten. Om dette påminner diktet oss.
Denne søndagens lyriske blir dermed et gjenhør med Arnulf Øverland.
Diktet «Sjøfolkene på Hustadvika» leser du her.
