Antony Beevor til sakprosafestivalen

Antony Beevor (Foto: John Carey)

Et av sakprosaens største navn, Antony Beevor, kommer til Norge i oktober.

– Antony Beevor var på toppen av ønskelisten i år – som i fjor, sier festivalsjef Mette Karlsvik, og legger til:

– I fjor fikk vi midlertid så kjapt ja fra andre ønskeforfattere at vi aldri rakk å invitere Beevor. Gleden og overraskelsen var stor da Beevor svarte Ja med en gang. Vi ønsker oss Beevor av mange grunner, blant annet fordi det ser ut som om mange av festivalens publikummere liker å lese om krigen, sier Karlsvik

Aldri utsatt for større valg

For syvende år på rad arrangeres Nordens største sakprosafestival, på Litteraturhuset i Oslo. I år er 12. oktober datoen å merke seg. Det er flere navn på plakaten, men det store trekkplasteret er nok Antony Beevor. Han gjester litteraturhusene i både Oslo og Trondheim i oktober.

Leserne har fulgt Beevors reise gjennom krigen i Europa, fra Spania til Stalingrad, Ardennene til Normandie. Andre verdenskrig er Beevors spesialfelt, og han skjønner godt at krigen fremdeles griper leserne:

NYESTE KRIGSHISTORIE: Beevor skriver om Arnhem.

– Det finnes mange årsaker til at andre verdenskrig griper oss sterkere enn noen andre menneskelige katastrofer. Det er ikke bare den rystende statistikken, med 60 til 70 millioner døde. Krigen endret alle de overlevendes liv, særlig i de landene som var okkupert av fienden. De ble knust i en altomgripende konflikt der de hadde liten kontroll over egen skjebne, og likevel sto de ofte overfor dype moralske valg – skulle de risikere sikkerheten til egen familie ved å skjule noen eller hjelpe motstandsbevegelsen? Hva var rett for en kvinne som var etterlatt alene, og som desperat strevde for å overleve og skaffe mat til barna sine?.

Beevor mener at disse moralske valgene er sentral i fascinasjonen for krigen:

– Folk har ikke vært utsatt for større moralske valg i noen annen periode enn under andre verdenskrig. I skarp kontrast lever vi i dag i et postmilitært, helse- og sikkerhetsfokusert åpent samfunn. Moralske valg er essensen i alle menneskelige dramaer, og det er antakeligvis derfor andre verdenskrig fremdeles interesserer historikere, romanforfattere og filmskapere i så stor grad som det gjør.

Slutter ikke å skrive

Til tross for en stor tilhengerskare i Norge, har Beevor derimot ingen planer om å skrive om norsk krigshistorie i den nærmeste fremtid:

– Jeg har dessverre ingen nåværende planer om å skrive om Norge og Skandinavia under krigen i noen av de planlagte bøkene mine. Den neste boken jeg skal utgi, som jeg regner med å ha ferdig om fire år, dekker den russiske revolusjonen og borgerkrigen. Dermed tar jeg selvfølgelig også med noe om Finland. Etterpå har jeg planlagt ytterligere to bøker om andre verdenskrig, men jeg kan ikke avsløre temaet nå, sier Beevor, og legger til:

– Når vi har kommet så langt, har jeg så vidt fylt 80, men jeg har ingen planer om å gi meg. Min kjære svigerfar, John Julius Norwich, døde for seks måneder siden. Da var han 89 år og hadde nettopp utgitt sin siste bok. Så jeg har ingen grunn til å slutte å skrive – med mindre jeg selvfølgelig mister enten leserne mine eller vettet!

Krig og psykopater

– En erfaring fra fjorårets festival er at, ved siden av krigen, elsker folk psykologi. Gjerne relasjonspsykologi. Vi vil derfor gjenta suksessen med å samle relasjonspsykologene Sissel Gran og Peder Kjøs på samme scene. Hva kan de lære hverandre om menneskelige forhold?, forteller Mette Karlsvik om årets program.

Og de gjentar en av fjorårets store suksesser:

– Og «alle» ville se Thomas Erikson i fjor, og bare et par hundre fikk muligheten. Vi har derfor invitert ham tilbake. Det blir spennende å se hvordan årets foredrag fyller ut og kontekstualiserer hans aktuelle bok – Omgitt av psykopater.

Karlsvik forteller også at et annet grep ved årets festival kan bli en veksling mellom «teori og praksis»:

– Vi håper å få til en kombinasjon av programposter som viser fram et tema, og foredrag som forklarer noe relatert. For å være mer konkret: Antony Beevors foredrag blir ett av flere som omhandler kriser – samfunnsmessige, psykologiske, biologiske, og så videre. Disse kan bli flankert av kortere «Hva er» – foredrag, basert på f.eks. Universitetsforlagets «Hva er»-serie. Hva er krig, Hva er økologi, og så videre.

 

 

-- annonse --