Bergens Tidende avslutter samarbeidet med anmelder Silje Stavrum Norevik.
Sjefsredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende beklager i dag på avisens nettside at Bergens Tidende har publisert flere litteraturkritikker hvor anmelderen har kopiert passasjer fra andre anmeldere, og brukt dem i sine egne tekster.
I artikkelen «BT beklager» skriver Hjertenes: BT har denne uken avdekket flere tilfeller hvor anmelderen, Silje Stavrum Norevik, i større eller mindre grad har hentet passasjer fra andre. Alle tilfellene stammer fra 2017.
BT går nå gjennom alle anmeldelser fra Stavrum Norevik. Hittil har avisa slettet fem artikler fra i år.
Sjefsredaktøren avslutter med å takke Silje Stavrum Norevik for samarbeidet, og ber samtidig om at det tas hensyn til at dette er en vanskelig situasjon for Norevik.
Stavrum Norevik har levert stoff til Bergens Tidende fra tidlig på 2000-tallet. De siste årene har hun vært blant avisas ledende litteraturkritikere. Norevik har i dag lagt ut en uforbeholden unnskyldning på nettsiden til BT og hvor hun blant annet skriver: – Det var BT som gjorde meg oppmerksom på alvorlighetsgraden og omfanget, og jeg er svært lei meg. Som kritiker lever man av å tidvis påpeke andres feil og mangler, og det er desto større grunn til å beklage store feiltrinn i min egen praksis. Dette forklarer også hvorfor jeg ikke lenger vil være å finne i BTs litteraturspalter.
I følge journalisten.no var det fredag i forrige uke at Bergens Tidende brakte en anmeldelse av Lars Saabye Christensens Byens spor. Den utløste på ettermiddagen et tips til redaktøren. Deler av teksten var hentet fra andre medier. I følge BT-redaktør Hjertenes er det avdekket passasjer opp mot mellom 10 og 15 linjer. Ord for ord.
Gard L. Michalsen i medier24.no har gått igjennom den opprinnelig anmeldelsen i Dagsavisen av Byens spor, signert Gerd Sandve, og sammenlignet den med Noreviks i Bergens Tidende. Michalsen finner flere avsnitt. Her ett eksempel:
Først Dagsavisen: Romanen kan lett leses som et kjærlighetsbrev til generasjonens kvinner, og deres bidrag til fellesskapet. Til de som strikker strømper og arrangerer basar for Røde Kors, samtidig som de holder hus og hjem og familie i orden, og kun sjelden overkvinnes av den brutale tanken «jeg har aldri fri».
Så Bergens Tidende: Romanen kan lett leses som hyllest til generasjonens kvinner og deres bidrag til fellesskapet. Til dem som strikker strømper og arrangerer basar for Røde Kors, samtidig som de holder hus og hjem og familie i orden, og bare tidvis rammes av tanken jeg har aldri fri.
