– Åndsarbeid er truet

– Det er en ny industriell revolusjon. Og denne gangen er det åndsarbeidet som er truet, ikke manuellarbeidet, sier Hilde Lyng, leder for Norsk Oversetterforening.

I en artikkelserie på Bok365, ser vi nærmere på kunstig intelligens og bokbransjen. Kunstig intelligens gir fundamentale endringer på litteratur- og kulturfeltet – og ett av yrkene som er spesielt utsatt, er oversetteryrket.

Mange ble overrasket over den høye tekstkvaliteten ChatGPT produserte da den ble lansert i 2022. For oversetterne var det nok heller flere som trakk pusten dypt. Flere ganger.

Hilde Lyng er derimot klar på at det de nye generative språkmodellene produserer, ikke kan kalles oversettelse:

– Mennesket oversetter, maskiner kalkulerer. Ordentlig oversettelse, er det bare mennesker som kan gjøre.

– Mange er bekymret

– Å generere tekst er ikke det samme som å oversette. Å oversette er en menneskelig aktivitet, hvor hjernen og kultur- og språkforståelsen jobber sammen, sier Lyng, og påpeker at de nye språkmodellene i større grad kan hevdes å drive med tekstgenerering, ikke oversettelse.

– Sånn sett påvirker ikke den nye teknologien oversetterhåndverket i stor grad ennå – men det påvirker derimot oversetteryrket og forlagsbransjen. Vi står ovenfor potensielt store ringvirkninger.

Flere av medlemmene i Oversetterforeningen av uttrykt bekymring over den nye teknologien:

– Det er mange som er bekymret, og det med god grunn. Vi har ikke fått noen indikasjoner fra forlagene om at de vil bruke mer KI i fremtiden, men de holder kortene tett til brystet. Vi har fått tips fra medlemmer som har blitt bedt om å språkvaske maskingenererte manus, men forlagene selv benekter gjerne dette eller svarer ikke på våre forespørsler. Og vi blir ikke akkurat beroliget når vi ikke får svar.

Flere av forlagene det er snakk om er medlem av Forleggerforeningen.

– Vi kjenner til at stadig flere forlag i Danmark og Sverige opererer på denne måten, og det vil ikke overraske meg om det dukker opp mer i Norge etter hvert.

– Jeg er pessimistisk

– Jeg er ganske pessimistisk på oversetternes vegne. Oversetting kalles gjerne det usynliges kunst, og få anerkjenner det håndverket det er. Mange ser på oversettelse kun som språkoverføring, men en litterær oversetter er også tolker av tekst, sier Lyng.

Hun påpeker at KI kan gi oversettelser som på overflaten kanskje ser bra ut – og at hun slik kan forstå at forlagene er fristet til å benytte seg av slike verktøy. Men i følge Lyng vil det per i dag faktisk skape mer arbeid.

– En språkvasker forutsetter at en oversetter har tenkt ut de valgene han eller hun har gjort, men du kan ikke spørre generatorer om deres tankegang. De baserer seg på regnestykker og ikke tanker. Da blir teksten vanskeligere å ettergå.

Lyng håper at flere forfattere, både norske og internasjonale, vil ta et standpunkt mot bruk av generativ KI:

– Jeg tillater meg å være litt optimistisk på vegne av kvalitetslitteraturen. Jeg håper jo at forfatterne, som møysommelig har arbeidet frem en tekst over lenger tid, også ønsker at den skal tolkes videre av mennesker. Jeg vet at norske forfattere har et tillegg i normalkontrakten, der de ber om, eller krever, at det ikke skal brukes generativ KI. Jeg skulle ønske flere internasjonale forfattere gjorde det samme. Forfatterne må være våre nærmeste allierte – og jeg tror ikke alle tenker over hvor mye en god oversettelse kan hjelpe dem med å nå et større publikum. Og hvor mye en dårlig oversettelse kan ødelegge.

Lyng tror vi kommer til å se flere KI-oversettelser, dersom forlagene ser det er en økonomisk vinning for dem. Men det er helt feil måte å tenke på, mener hun.

– Jeg syns det er dårlig gjort å redusere litteratur til rent språk, eller matematikk om du vil. Slik det er nå, er forlagene redd for å ta i bruk KI, fordi store forfatternavn er uttalt i mot det. Men holder forlagene seg unna KI av respekt for forfatterne, eller av respekt til oversetterne?

Oversettelse: et forstyrrende og fordyrende mellomledd?

– Men hadde det vært en idé for oversetterne å lære seg de nye verktøyene? Og kanskje bli den aller beste KI-oversetteren i bransjen?

– Det er prinsipielt dumt å være avvisende til ny teknologi. Men per i dag kan vi ikke helt se hvordan man blir den beste oversetteren av å bruke KI. Det er jo selve yrket vårt som blir forsøkt erstattet. Det er ikke språkvask som er oversetteryrket, sier Lyng.

For en liten tid tilbake gjennomførte Oversetterforeningen en anonym undersøkelse rundt bruken av KI blant sine medlemmer. Blant de 116 respondentene, var det ingen som opplyste at de brukte generativ KI i oversetterarbeidet.

– Vi har vært strenge i vår kommunikasjon, og forklart grundig at det ikke er lov å lege inn andres materiale i disse chatbotene, fordi det er et brudd på opphavsretten, sier Lyng – som legger til at man aldri kan være helt sikker på at ingen av Oversetterforeningens medlemmer benytter seg av generativ KI i arbeidet sitt.

– Ser du noen fordeler ved bruk av KI i oversetterarbeid?

– Jeg syns det er vanskelig å si hva som er bra med det, når jeg mener jeg ikke kan bruke verktøyene av opphavsrettslige grunner. Men slike språkroboter kan kanskje være greie å spørre om grammatiske regler og å bruke til språkvask.

Lyng mener det er feil å først og fremst vurdere språkboter som et verktøy for oversettelse.

– Det går i feil rekkefølge, og det er fordi det er mest penger å spare på oversettelse. Å få oversatt et manus er en stor engangsutgift for et forlag, men det er har en enorm verdi – selv om mange tenker at dette er et forstyrrende og fordyrende mellomledd.

– Vi bruker mye tid på å være bekymret

– Det er viktig å snakke om kompensasjon. Allerede er det mye opphavsrettslig beskyttet materiale som er brukt i KI-opptrening. Jeg mener vi hadde trengt en kulturpolitisk kompensasjonsordning, litt slik som bibliotekvederlaget fungerer, sier Lyng.

Hun mener også at den opphavsrettslige bevisstheten er ganske svak blant de som har opphavsrett.

– Når forfattere lar språkboter generere nye språkversjoner av sine bøker, mater de generatorene med opphavsrettslig materiale. Og når man hjelper de store teknologiselskapene, bør man kompenseres.

Lyng mener også vi må se på allerede eksisterende ordninger i litteraturbransjen – og oppdatere dem for fremtiden:

– Vi må få innført at innkjøpsordningen ikke kjøper inn KI-genererte titler. Det er prinsipielt viktig. Jeg heier på momsfritak, men den er språk- og kulturpolitisk begrunnet. Jeg kan ikke skjønne det skal være momsfritak på maskingenerert litteratur.

– På hvilken måte støtter Oversetterforeningen medlemmene sine inn i en fremtid hvor KI mest sannsynlig vil spille en stor rolle?

– Det vi først og fremst gjør er å følge med på hva som skjer i teknologibransjen og å være oppdatert på hva forlagene gjør. Vi har mange følere ute, men møter liten åpenhet. Men vi bruker også mye tid på å være bekymret og å tenke på worst case scenario. Hva hvis alle oversettere blir arbeidsledige? Må vi begynne å gi råd om videreutdanning?

Lyng legger raskt til at litteraturbransjen heldigvis ikke er der ennå, selv om foreningens medlemmer melder om stadig færre jobber.

– Men det kan også være på grunn av nedgangstidene i forlagsbransjen generelt.

– Hvilken verden vil vi leve i?

– Hvis vi skal drive med litteratur, må vi bestemme oss for hvem det er som skal drive med det? Er det maskinene eller menneskene? Hvis et forlag mener de må bruke KI for å ha råd til oversettelser, mener jeg de burde stille seg spørsmålet om de i det hele tatt skal drive forlag, når de ikke har mulighet til å betale litteraturarbeiderne sine, sier Lyng.

Hun mener at det viktigste for å sikre en bærekraftig fremtid for oversetterne, er solidaritet:

– Vi trenger at forfatterne sier at dette vil vi ikke ha noe av, for de har makt over sitt verk. De kan bestemme hvordan verkene deres skal beskyttes.

Men til syvende og sist, mener Lyng det koker ned til følgende:

– Hvilken verden vil vi leve i? En verden skapt av mennesker eller en verden skapt av maskiner?

ANDRE ARTIKLER I SERIEN: 

KI i bokbransjen: En trussel eller en mulighet?

– Stigmaet rundt KI vil forsvinne om noen år