Et nytt navn melder seg på kriminallitteratur-himmelen.
I Eva Fretheims krim er naturen nærmest en egen karakter. Også en biesverm, og brummende Amcars, får være ingredienser. Men i Dronningland finnes det også klassiske elementer som et mistenkelig dødsfall – og en outsider og nykommer som ingen helt vet hvem er.
– Det er en krim, men den handler også om utenforskap og tilhørighet. Mange av karakterene har manglende evne eller vilje til å holde på en plettfri fasade. En av dem, en kvinne i slutten av 30-årene, bor på gård hos to brødre som driver et bilverksted. Da en person i deres nære krets blir drept, blir alle menneskene på og rundt gården påvirket, sier forfatteren om handlingen.
Om hva som var det første frøet til romanen, sier forfatteren:
– Det startet med at jeg fikk ideen til åpningsscenen. Jeg så for meg en kvinne som står mellom trær og ser ut på veien, der det har skjedd en bilulykke hvor noen hun kjenner er involvert. Det var den scenen som satte hele historien i gang.
Miljøperspektiv
Forfatteren kan fortelle at gårdsmiljøet hun skildrer i boka minner litt om et ufullført romanprosjekt, som hun syslet med for over 15 år siden.
– Nå hadde jeg veldig lyst til å forsøke å skrive en krim, og fordi jeg brukte noen av karakterene fra det tidligere skriveprosjektet, var det som om jeg kjente dem veldig godt. De var på en måte gamle bekjente.
Fretheim har villet skape en spennende fortelling, som leseren ikke klarer å legge fra seg, men hun sier også at boken byr på mer enn underholdning. Hun håper romanen skal kunne leses både av krimlesere, og av folk som vanligvis ikke leser krim.
– En fremtredende «karakter» i romanen, er naturen. Da jeg skrev Dronningland var jeg inspirert av nature writing, en journalistisk sjanger som søker å levendegjøre naturen, med et miljøperspektiv. Det er ikke veldig eksplisitt, men dette miljøperspektivet var viktig for meg, forklarer hun.
Kan bli mer
Alt sammen er «dikt og forbannet løgn», bedyrer forfatteren som har måttet gjøre en del research i forbindelse med romanskrivingen. Men hun har måttet gjøre mer research på Amcar (forkortelse for American car) og politiarbeid – enn på bier.
– Jeg er gift med en som har hatt bier i ti år, jeg har selv tatt kurs i birøkt og har vært med mye i bigården. Så birøkt-scenene bygger i stor grad på egne erfaringer, sier Fretheim – som ikke ser bort fra at det kan bli flere bøker med politietterforskeren Vigdis Malmstrøm i førersetet.
Tidligere har forfatteren gitt ut en roman uten krimaspektet, og hun tenker at det må være plass til bøker i alle mulige sjangre og valører.
– Fortellingen er like gammel som menneskeheten, så den vil nok ikke forsvinne, men kanskje få nye former. Jeg tror likevel at det å gjøre noe langsomt, og bruke den tida det tar å lese en hel bok, er stadig mer verdifullt i en medievirkelighet hvor alt går fort.
– Om folk velger å bruke tiden sin på skjerm eller bok, får være opp til dem selv. Men jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å lære barn og unge leseglede og hvilket eventyr det kan være å forsvinne inn i en god bok, legger hun til avslutningsvis.
