HJEMMEKONTORET: I dag tar vi turen til sjarmerende Tomter i Østfold. Der møter vi forfatteren Kristin Berget.
Kristin Berget er født i 1975, bosatt på Tomter. Hun har studert ved Litterär Gestaltning på Universitetet i Gøteborg. Berget debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Siden da har hun utgitt flere diktsamlinger og en miniatyrroman. Den siste utgivelsen hennes er diktsamlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk fra 2017 (Cappelen Damm). For den ble hun nominert til Brageprisen. Diktene hennes er oversatt til svensk, polsk og serbisk. Berget har vært redaktør for Signaler fra 2010 – 2014, og har kuratert Harpefoss Poesifestival siden 2012. Hun mottok Tanums kvinnestipend i 2012. Samme året var hun nordisk kandidat til European Poet of Freedom Award i Polen. I 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
– Hvor er ditt hjemmekontor?
– En glassveranda ut fra stua – det fineste rommet i huset. Her har jeg skrivebord, printer, piano, kontrabass og en lenestol, samt årstidsmerker: restene av settepotetene i en kasse under lenestolen, tomatplanter i hjørnevinduet. Utenfor den åpne døra ser jeg jordflekken der potetene er satt, jordbær i blomst, mais og gresskar og små spirende bønneplanter, samt naboens svømmebasseng bak hekken.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– En ny diktsamling.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
– Dette er mitt permanente kontor, pandemi eller ikke, reisetid er aldri en del av timeplanen.
– Hvilken bok leser du?
– Veldig mange. Men jeg har holdt på med Poetens verk av Magnus William-Olsson, om Alejandra Pizarnik (Ariel förlag 2017) en stund.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
– Den allerede nevnte, og Dunce av Mary Ruefle.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
– Fra åpningen av diktet Åkej av Sonja Åkesson: Åkej.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
– Kanskje en av Sapfos antatte ni-binds diktsamling hadde vært noe?
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
– Å omgås på naturlig avstand med mennesker: ikke måle opp en meter mellom hver stol rundt bordet når noen kommer innom, klemme, et klapp på skulderen osv
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
– Hvordan går det med Heidi Marie Kriznik? Forfatter og leder av Den norske Forfatterforeningen
