Agent Buset blir Klassiker-Bjarne

PÅ SKATTEJAKT BLANT KLASSIKERNE: Bjarne Buset. Foto: Nina Pedersen

– Det tok sin tid, men til slutt fikk jeg drømmejobben, sier Bjarne Buset.

Han har vært litteraturanmelder i VG, redaktør i Bokklubben Nye Bøker, direktør i De norske Bokklubbene, direktør i Gyldendal Litteratur, informasjonssjef i samme forlag og nå sist litterær agent. Men han måtte runde 67 før han havnet på rett hylle:

– Det tok sin tid, men til slutt fikk jeg drømmejobben i Gyldendal, som redaktør for forlagets norske klassikere. Nå skal jeg jobbe med en stripe forfatterskap som jeg uten sjenanse kan anbefale hvem som helst å sniffe i seg: Vesaas, Hamsun, Sandel, Hobæk Haff og så videre, fastslår Buset. – Jeg skal ikke lage noen serie av typen «Den gule» eller Vita-serien, men jeg skal sørge for at bøkene fins og at de syns. Ambisjonen er at alt litterært verdifullt fra Gyldendals unike norske backlist skal være lett å finne og lett å kjøpe i det formatet man ønsker seg. Mye er heldigvis tilgjengelig allerede, men det fins noen stygge huller.

Tok hull på barnetroen

Dine egne klassiker-favoritter?

– Jens Bjørneboe er en av dem. Hvis jeg bare skal peke på en av bøkene hans, må det bli Jonas, til tross for at det ikke er en Gyldendal-bok. Den personlige årsaken til det, er at mens de fleste andre rundt det berømte 1970-tallet satt enten på venstre eller høyre side i studentersamfunnet og diskuterte revolusjonen, var jeg en ivrig og dypt religiøs kirkegjenger, forteller Buset. -Men jeg leste mye annet enn Bibelen, og av de fem budene fra Jungmannens historie i Jonas – de ville lage ti, men kom aldri lenger enn til fem – merket jeg meg særlig det fjerde: «Du skal ta hull på alt». For meg endte det med at jeg tok hull på barnetroen. Selvfølgelig ikke bare påvirket av Bjørneboe, men han var viktig for meg i den fasen. Hvis jeg skal si noe om den litterære kvaliteten hos Bjørneboe, er vel ingen av bøkene hans slepne perler av typen Sandels Alberte eller Is-slottet til Vesaas. Haiene kommer kanskje nærmest i så fall? Men det er en sjelden kraft i dem, en vilje og evne til å påvirke som minner om hvor viktig litteraturen kan være i et menneskes liv.

Vondt og vakkert

– Bjørneboe treffer deg når du er tenåring, og du er litt redd for å bli skuffet hvis du leser ham om igjen. Med Vesaas er det nesten omvendt. Jeg har alltid elsket Fuglane, men nå leste jeg Is-slottet på nytt, og den traff meg midt i sikringsboksen. At det er mulig å skrive noe så vondt og vakkert, sier Buset, og legger til: – Så jeg må si meg uenig med Knausgård i at Fuglane er tidenes beste norske roman, jeg mener nok Is-slottet er enda bedre. Men sånt beviser jo ikke annet enn at lesning er individuelt og situasjonsbestemt.

Listen over Buset-favoritter er mangfoldig:

– Fra Olaf Bull til Marie Takvam blant lyrikerne, fra Hamsun til Hobæk Haff blant prosaistene, bare for å nevne noen få. Jeg skrev magisteravhandling om Hamsuns Sult i sin tid, så dette oppdraget føles litt som å komme hjem.

Gammelmodig språkdrakt

Buset er allerede godt i gang på sin nye post:

– Noe av det første jeg har gått løs på, er å få i stand en språklig oppdatert utgave av Cora Sandels Alberte-trilogi. Vi har en utmerket tekstkritisk utgave av bøkene, men de har en gammelmodig språkdrakt med «mig og dig» for «meg og deg.» Sandel er altfor god til å stille med den type handikap i møtet med nye lesere i dag.

Hvor lenge skal du være Klassiker-Bjarne?

– Jeg skjønner hvorfor du spør. Jeg har passert 67 nå, så jeg har 2 1/2 år på meg til pensjonen. Vi får se hvor langt jeg rekker å grave meg ned i denne skattekista.

 

 

-- annonse --