Lars Saabye Christensen ble lørdag kveld hedret med Amandakomiteens Ærespris.
– Alle vet at film er den mest kostbare, byråkratiske, utmattende og irriterende måten å lage historier på. Derfor er det så bra at noen gjør det, sa Saabye Christensen i takketalen, og rettet en spesiell takk til skuespillerne:
– En film og et samfunn uten skuespillere er som en hage uten pinnsvin, sa Lars Saabye Christensen.
Tidligere i år mottok Lars Saabye Christensen Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap i over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo. Denne lørdagen ble han også hedret for sitt bidrag til historiefortellingen i film da han mottok Amandakomiteens Ærespris.
– Beriket norsk film
– Vi har timevis med gode filmopplevelser å takke årets mottaker for, sa Trine Skei Grande, som fikk dele ut Amanda-æresprisen til Saabye Christensen.
Hun trakk blant annet frem filmer som «Herman», «Ti kniver i hjertet», «Min misunnelige frisør» og «Maskeblomstfamilien».
Juryens begrunnelse for årets vinner, er en person som har klart å skape historie.
– Æresprisen er en stor takk til en som har beriket norsk film i så stor grad, at han skriver seg inn i norsk kulturhistorie, sa Skei Grande.
Ny bok på tirsdag
Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly, og året etter utga han sin første roman, Amatøren. Gjennombruddet kom med Beatles i 1984, som senere ble en trilogi. Løpet av sin forfatterkarriere har han også skrevet flere filmmanuskripter basert på egne bøker, som Herman og Maskeblomstfamilien.
Christensen kom ut i fjor ut med Byens spor – Ewald og Maj , den første i en trilogi om en familie etterkrigstidens Oslo. På tirsdag lanseres nummer to i trilogien, Byens spor – Maj. Her fortsetter historien fra forrige bok, med det samme persongalleriet og fortellingen om Oslo i etterkrigstiden. Maj, og hennes kamp for å oppdra barna Signe og Jesper, står i sentrum.
