SOMMERGJESTEN: I dag har vi besøk av ingen ringere enn sjefen i vårt aller største forlagshus; Sarah Cathrine Jensseter Willand.
Sarah C. J. Willand (f.1977) fra Larvik, er inne i sitt tredje år som toppsjef i Cappelen Damm. Før dette satt hun syv år i ledelsen av TV2 som som direktør for organisasjon, markedsføring og kommunikasjon. I 2019 ble hun kåret til årets kvinnelige medieleder av Medienettverket.
Tidligere i sommer ble hun også valgt som ny styreleder i Den Norske Opera & Ballett. Den kommende bokhøsten blir antagelig spesielt utfordrende da hele forlaget skal flytte inn i helt nye kontorlokaler i Oslo sentrum.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år, Sarah?
– Det blir mest eget forlags bøker for tiden, men Frode Gryttens Den dagen Nils Vik døde var en virkelig god leseopplevelse. Nå leser jeg Et helt liv av Robert Seethaler. Min store favoritt er John Williams Stoner, så det er tydelig at jeg har en svakhet for langsomme, stille og milde fortellinger om eldre menns levde liv. Hva nå det måtte bety..
Ellers har vi hatt noen virkelig sterke og viktige sakprosabøker denne våren, som alle har preget meg på ulikt vis. Kul i brystet av Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth, Instukid av Johanne Rogndal, og nå også Kaninen har stått opp av Johanne Nordby Wernø. Sterke, nære og velskrevne bøker som på hvert sitt vis klarer å gjøre komplekse og vanskelige tema enklere for oss lesere å forstå.
– Hvilken bok ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Fordelen med å være forlagsdirektør er at bunken består av flere manus til høstens bøker, blant annet Ulvespor, Ingeborg Arvolas tredje bok i historien om Brita Caisa og Mikko, som jeg vet mange har ventet på – inkludert meg. Men også Erlend Loes Kukene/Kukane. Den har jeg blitt advart mot å lese på flyet, fordi det visstnok er klin umulig å holde latteren tilbake. Du vet den latteren som starter i bunn av magen og egentlig ikke vil slutte. Så har jeg en som ikke er like lystig – men dessverre høyaktuell – nemlig Eirik Kvindeslands Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender.
– Hvilke planer har du for sommeren?
– Jeg starter ferien med å reise med familien til Valcros i La Londes-les-Maures, som ligger ved middelhavskysten i Provence. Så blir det nok en gåtur i fjellet når jeg er tilbake igjen i Norge, før ferien avsluttes på Ekebergsletta og Norway cup med yngstemann – sommerens vakreste eventyr.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Familie, som etter å ha kommet over det første sjokket ved å være sammen 24/7, klarer å nyte hverandres selskap – hilsen mor til sønn 14 og sønn 17. Ellers passe mengder fint vær, late dager, deilig mat og vin, løpeturer, og gode leseopplevelser.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Et bugnende skalldyrfat hentet rett fra fiskeskøytene i Nevlunghavn, god hvitvin, norske jordbær fra Stavern til dessert. Og litt mer hvitvin. Ren sommernostalgi fra barndomstraktene. Bortsett fra det med vinen da.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Selv om det høres ambisiøst ut, hadde jeg satt pris på en sommerprat med forlagssjefene i de ulike forlagene, med maten og vinen nevnt ovenfor. Kanskje vi hadde klekket ut noen gode ideer sammen.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Det er mange i bok-Norge som fortjener blomster. Akkurat nå har jeg likevel lyst til å gi en stor bukett til alle mine kollegaer i verdens beste forlag, Cappelen Damm, som hver dag er på jobb for forfatterne, litteraturen og kunnskapen som skal utvikles og formidles, men som også skaper et kreativt og veldig morsomt sted å jobbe.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Passet på at både regjeringen og opposisjonen fortsatt anerkjenner litteraturens plass i det norske samfunnet. Og kjempet for at det politikere tidligere har sørget for, som boklov, innkjøpsordninger og rammevilkår som har skapt plass til både smale og brede stemmer, må videreføres – ikke undergraves.
Å fjerne momsfritaket på bøker for eksempel, setter hele det litterære økosystemet i fare. Det vil bety høyere priser, færre lesere og svekket mangfold. Det vil gjøre det vanskeligere å spre kunnskap, innlevelse og innsikt til alle samfunnslag. Det er ikke det Norge trenger nå og det ville vært min store kampsak som kulturminister.
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Den er vanskelig. Vi har så mange gode pensumbøker og sakprosabøker at jeg håper mange flere kommer på listene. Kanskje Jonas Bals sine to bøker om kampen mot fascisme. Den gryende fascismen vi ser i deler av USA og Europa skremmer meg. Dette må vi være på vakt mot, og forstå. Det krever at vi også forstår historien.
– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?
«Stortinget følger opp: Nå lovfestes retten til fysiske lærebøker i skolen!» Etterfulgt av «Trenden er snudd, nå øker lesingen!»
– Hvilket spørsmål burde jeg ha stilt deg?
– «Hvor ofte tar du helt fri?»
– Aner jeg snev av dårlig samvittighet?
– Oj. Altfor sjelden. Jeg skal faktisk gjøre noe med det. Selv om jeg har et stort ansvar både på jobb og hjemme. Helt fri. Jeg må stikke; God sommer!
