KOMMENTAR: Abid Raja er vår nye kulturminister. Før katta delvis ble sluppet ut av sekken i går, var det ikke mange som så den komme.
Mangt og meget er blitt sagt om Trine Skei Grande de siste årene, men: Flere i kulturlivet, uavhengig av partisympatier, har uttrykt glede over å ha en lesende kulturminister som er genuint opptatt av feltet.
Kvinneundertrykking og tvangsekteskap
Det får de ikke like åpenbart i Abid Raja, som ifølge ryktene havnet på nettopp denne taburetten nær sagt i tolvte time. Ut fra sakene han tidligere har profilert seg på, har ikke kulturpolitikk vært det mest fremtredende. Juristen og advokaten Raja har vært mer markant utad i problemstillinger som dreier rundt religiøs fundamentalisme, kvinneundertrykking og tvangsekteskap, barneoppdragelse og språk. Sammen med Bushra Ishaq ble han i 2010 tildelt Fritt Ords pris for sitt bidrag til å åpne dialog mellom ungdommer generelt og med minoritetsungdom spesielt. Eller som det da het: «for å ha skapt arenaer for dialogmøter med temaer som er viktige i det offentlige ordskiftet. Han har vært en energisk debattant i en konfliktfylt tid.» Raja er også medlem av Likestillingsnemnda.
Bratt læringskurve
Slik sett krysser Raja med stor troverdighet av i ruten for likestillingsdelen av ministerposten. Kulturdelen er enn så lenge mer uviss. På feltet står utfordringene i kø, så læringskurven blir ventelig bratt. Slik sett var det kanskje en viss symbolikk i at han allerede i går, ifølge Vårt Land, var innom departementet for å gjøre seg husvarm på statsrådskontoret han overtar etter Trine Skei Grande.
Mange spaltemillimetre er skrevet om forholdet mellom Abid Raja og Trine Skei Grande, som nå flytter over til sitt andre favorittområde: skole og utdanning. Vi skal overlate den diagnostiseringen til andre som er tettere på de daglige politiske prosessene. Men i et år med en stor skolebokreform (Fagfornyelsen) på trappene, virker det i utgangspunktet hensiktsmessig å ha både kulturministeren og kunnskapsministeren hjemmehørende i samme parti – hvis vi skal betrakte dette med bokbransjeblikk.
Markant profil
En annen fordel som virker åpenbar, er at Abid Raja er en av Venstres mest markante skikkelser. Historien har vist at det veier tungt å ha en av partitoppene i et departement. Et kulturbudsjett er definitivt en de mindre hovedpostene i Statsbudsjettet, med ditto kort vei til å kunne innkassere noen seire.
Som type er Abid Raja heller ikke den som stikker seg bort, så kulturpolitikken kommer neppe til å forsvinne fra dagsorden.
Kanskje derfor betimelig med Erna Solbergs innledende replikk til Raja om idrettsdelen av statsrådsvervet hans: «Jobben din er å se på og heie, ikke å delta i alle øvelsene».
Tøffere vei
Så er spørsmålet: Hvor lenge blir Raja og regjeringen sittende? Her er min spådom like skjør eller like god som din. Fremskrittspartiets exit fra regjeringen var neppe det Jonas Gahr Støre ønsket seg akkurat nå, selv om man fra den kanten forsøker å gi inntrykk av det motsatte. For bare noen øyeblikk siden så den blå-blå regjeringens reise ut som Titanics uunngåelige ferd mot isfjellet. Nå vil sannsynligvis de neste ukene og månedene kunne gi gallup-oppsving for Venstre, KrF og Frp – og kanskje også for Høyre. Da kan Gahr Støres vei til statsministerposten bli tøffere ved neste valg.
Én del av kulturlivet har i hvert fall Abid Raja god kjennskap til: Forfatterrollen. To bøker er det blitt: Selvbiografien Talsmann (2008) og den behørig kritikerroste Dialog (2010). Det får være en start. Så blir det interessant å følge fortsettelsen.
VEBJØRN ROGNE
