BARNEBOKPROFILEN: – Barn foretrekker at bøker slutter godt, men ungdommer vet av erfaringer at det ikke alltid ender godt, sier Hilde Hylleskaar.
Hilde Hylleskaar er født i Bergen, oppvokst i Stavanger og nå bosatt i Bergen. Hun har hovedfag i historie, og hat tidligere utgitt en rekke ungdomsbøker, som av forlaget blir beskrevet som «psykologiske ungdomsromaner». Hennes høstaktuelle bok er intet unntak.
Forfatter: Hilde Hylleskaar
Aktuell med: Alva (Gyldendal)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Jeg fikk kontakt med en vennegjeng hvor den ene personen plutselig ble alvorlig syk. Det oppstod mange vanskelig følelser både hos den syke selv, og hos de ulike vennene. Situasjonen påvirket også meg. En dag jeg ryddet ut av kontoret mitt, møtte jeg hun som skulle overta, og da fortalte jeg henne hele historien. Hun sa; hvorfor skriver du ikke en bok om dette. Hun visste ikke at jeg allerede hadde skrevet bøker, så det var litt spesielt. Spørsmålet hennes forfulgte meg gjennom noen år, før jeg bestemte meg for å skrive om det. Romanen har derfor elementer fra virkeligheten, men personene og historien er likevel oppdiktet.
– Tre barnebokfavoritter:
– Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett, Hei, det er meg av Nina E. Grøntvedt, og Petter og ulven av Sergej Prokofjev på lydbok.
– Sjekk ut:
– Jeg er veldig glad i dagbøker, og en av de beste jeg har lest er Anne Franks dagbok. Den viser hva en dagbok kan bety for en person i en ekstremt vanskelig situasjon. I tillegg er den meget godt skrevet, og gir oss innblikk i hvordan det var for en jødisk ungdom å oppleve krigen, og jødeforfølgelsen.
– Hvordan jobber du?
– Først tenker jeg ut en tematisk handling. Vanligvis baserer jeg historiene på flere ulike opplevelser jeg selv, eller andre har erfart, eller fortalt meg om. Det blir litt som å legge et puslespill. Men jeg bruker også fantasien til å danne et større og nytt bilde. Jeg bruker mye tid på å tenke før jeg begynner å skrive. For jeg liker ikke å skrive ting for så å slette det. For meg er det sløsing med tid og krefter. Når jeg ikke får sove, tenker jeg gjennom hele historien, eller når jeg pusser tennene og tar oppvasken. Jeg lever meg veldig sterkt inn i det jeg selv skriver.
– Din egen favorittillustrasjon:
– Min favorittillustratør er Elsa Beskow. Hun bruker lyse og lette farger av barn som trives i naturen. Bildene formidler grenseland mellom det virkelige og det eventyraktige. I tillegg er bildene veldig dekorative. Et bilde jeg liker godt er fra boken Putte i eventyrskogen, hvor flere barn plukker blåbær.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– En barneutgave av Historien om mitt liv av Helen Keller. Etter en hjernehinnebetennelse ble hun blind og døv. I boken beskriver hun det mørket hun levde i uten kommunikasjon med omverdenen, og den åpenbaringen av lys som kom inn i hennes sinn og liv gjennom læreren Anne Sullivan. Anne klarte, etter store anstrengelser fra begges side, å få Helen til å forstå at det var mulig å kommunisere med andre mennesker gjennom tegn. Helen Keller fikk et språk, og det ga henne et helt nytt liv.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Anne Frank. Hun hadde en stor modenhet, med en betydelig tro på sine egne tanker. En flott integritet. Det ville vært spennende å snakke med henne.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Christopher Robin. Han var fantasifull, og evnet å bruke sine egne kosedyr til å spille ut sitt indre liv i samspill med naturen.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Språket er det bærende elementet i enhver bok. Det er i språket at møtet skjer mellom forfatteren og leseren. Det er språket som fører leseren inn i historien, og er avgjørende for hvilke tanker og følelser barna får når de leser. Språket må være levende, nærværende og variert. Hvis språket er godt, er boken god. Det betyr ikke nødvendigvis at det gjør godt å lese den. Tvert imot kan en god bok gjøre vondt. Barn foretrekker at bøker slutter godt, slik de gjør i eventyrene, men ungdommer vet av erfaringer at det ikke alltid ender godt. Likevel er det viktig å formidle et lys også i mørket. For de minste er det viktig at det blir satt ord til illustrasjonene.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Over de syv hav med Pippi. Som barn ønsket jeg å være Annika. Hun var så søt og snill. Jeg tenker i dag at det nok var bedre å være en venn av Pippi, enn Pippi selv, for Pippi var jo på en måte et forlatt barn, som levde uten foreldre i et stort hus.
