I morgen deles det ut to nobelpriser i litteratur. Kan så mange norske forfattere ta feil? Eller er det svenskens tirade i slutten av denne saken som avgjør alt?
Før forfatterne setter i gang, må Janneken Øverland med. Hun befant seg 900 m.o.h da 40 forlagsfolk utpekte sine vinnere i går. Øverland er uoffisiell norgesmester i å ha utgitt
nobelprisvinnere i Gyldendal. Hennes liste teller Günter Grass, V.S. Naipaul, Elfride Jelinek, Pamuk, Doris Lessing, Mario Vargas Llosa, Mo Yan – og Alice Munro den høsten hun sluttet. Vel nede i wifiland svarer Janneken Øverland:
– Anne Carson – og hvis jeg trodde komiteen gjennom nominasjon hadde evne til litt ydmykhet, burde de peke på en kvinne til, Olga Tokarczuk eller Jenny Erpenbeck. Men mitt mannlige tips ville vært Ngũgĩ wa Thiong’o – etter å ha hørt ham på Lillehammer.
– Norsk ville vært innmari stas
– Jeg er verken noen litteraturviter eller spesielt god til å spå, men det ville ikke overraske meg om Anne Carson (fullt fortjent) stikker av med en av prisene, og så hadde det vært innmari stas om en nordmann for første gang siden 1928 tok den andre. Jon Fosse har vært nevnt på bookmakersidene, men jeg går litt utenfor de opptråkkede stiene på denne, og tipper Dag Solstad, svarer krimforfatter Frode Eie Gjørtz-Larsen.
– Dette er ikke et sterkt felt for meg, har ofte ikke hørt om vinnerne. Men jeg håper jo sterkt på Margaret Atwood. Og nummer to – heller ikke veldig originalt: Haruki Murakami, sier Marta Breen.
Ragnar Hovland er mer kortfattet: – Joan Didion og Neil Gaiman.
– Et «nytt» akademi
Foto: Tine Poppe
– I år er det jo nærmest et helt nytt akademi som skal kåre vinnerne. Claudio Magris har vært et hett tips i mange år, og skal han få den, bør han få den nå. Ngũgĩ da Thiong’o er også overmoden. Jeg tipper én av de to vinnerne er kvinne i år – noe annet ville virke merkelig – og selv om jeg har vondt for å se for meg at Horace Engdahl ville kunne gi prisen til Margaret Atwood, syns jeg det hadde vært utrolig kult, riktig og ikke minst vel fortjent om hun hadde fått en av de to prisene i år, sier forfatter Erika Fatland.
Hylland helgarderer
Thomas Hylland Eriksen prøver så mange helgarderinger at nobel-Lottokupongen blir en dyr affære:
– Jeg tror på Margaret Atwood, håper på Håper: Ngugi wa Thiong’o. Siden det deles ut to priser? Vel, da tror jeg Atwood og Milan Kundera. Håper på Ngugi og DeLillo.
– Atwood og Murakami. Men personlig kunne jeg ønske meg en til sakprosa igjen: Hva med Kerstin Ekman eller Åsne Seierstad? spør Torolf Kroglund, sakforfatter og tidligere festivalleder for Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad.
– Murakami og Lianke, sier poet og Dagbladets avtroppende diktspaltemann Tom Stalsberg.
Barnebokforfatter og nyslått professor Bjørn Sortland holder en knapp på Jon Fosse.
– Ko Un og Jon Fosse, sier Helge Torvund.
Mette Karlsvik vet, men med et betydelig forbehold om at nobeljuryen er synske:
– Viss Akademin har fått lese heile Septologien, alle delane, då blir det Jon Fosse.
Men Dylan var ikke forfatternes mann?
– Etter at Bob Dylan fikk Nobelprisen i litteratur har jeg sluttet å følge med, men nå leser jeg at Kazuo Ishiguro fikk denne prisen i 2017, samt at de nå skal dele ut to, og da kan jeg tenke meg at Maryse Condé og kanskje Ismail Kadare får prisen for henholdsvis i fjor og i år, svarer Nina Lykke.
– Viss dei tør å gi den til nokon frå USA, utan å peike nase, slik dei gjorde med den merkelege heideren til Dylan, så går tida snart ut for Joyce Carol Oates og Cormac McCarthy. Men det er nok av gode kandidatar, spørsmålet er om dei finn på noko dumt igjen, som Dylan eller Ishiguro, sier forfatter Lars Petter Sveen
Mattis Øybø, forfatter og redaktør i Tiden, dras mellom tro og håp:
– Det første synes umulig, så da velger jeg det siste. Jeg håper på enten Joan Didion eller Annie Ernaux. Eller begge to.
Kristine Tofte, hyperaktuell med Udyr, velger også håpet:
– Eg nektar å svare på trur, og velger håper. Murakami og Atwood. Det hadde vore så kult!
Tom Lotherington kaster frampå et navn som nettopp måtte forlate Svenska Akademien:
– Katarina Frostenson, kanskje. Og så må det være en mann (kvotering). Da blir det Jon Fosse. Min favoritt er ellers Yan Lianke, men han ligner nok for mye på en kollega og landsmann som fikk denne prisen for noen få år siden, så ham blir det ikke.
– Skam over De aderton over at de ikke rakk Roth før han daua
– Å «tro» når det gjelder nobelprisen i litteratur er en hobby for dom fina. Så jeg tror ingenting. Hva jeg håper? Margaret Atwood. Om den andre også går til en kvinne, ville det være en storfint. I alle fall vil nok minst en av prisene gå til en forfatter fra ikke-engelsk språkområde. Dem er jeg pinlig svak på, så jeg står over der. Forøvrig er det min mening at De aderton burde skamme seg dypt over at de ikke rakk Philip Roth før han daua, mener Anne Holt.
Litt Atwood også fra juryen på Elverum:
– Om det fortsatt finnes rester av vett og rettferdighetssans i komiteen, er svaret Cormac McCarthy og Margaret Atwood, sier Lars Mytting.
Poet Joanna Rzadkowska har én sikker pris og den neste står mellom to:
– Mircea Cărtărescu – fordi bøkene hans er forrykte og fantastiske. Ali Ahmad Said Asbar eller Adonis – fordi poesien hans inneholder så mye, er flerfoldig.
Og hva med tegneserieromanforfatterne?
Hilde Østby klarer ikke å begrense seg til to:
– Om Fosse får den, blir det en slags litterær lyddemper på de fabulerende litteratene i Norge de neste 50 åra, så jeg er ikke sikker på at jeg vil at han skal få den. Vigdis Hjorth og Siri Hustvedt – nei, det er altfor mye å håpe på at det blir et feministisk ballerøsk av humor, varme, intellekt og klokskap, selv om Akademiet har mye å redde etter det som har skjedd. Houellebecq er en av mine favoritter, Ferrante hadde vært nydelig, er Murakami helt ute av disse spekulasjonene? Atwood! De kan jo være helt ville: De ga den jo til Dylan – essayisten Rebecca Solnit, det hadde vært gøy (men rart), jeg elsker henne. Tenk om de ga den til en tegneserieskaper, da! Daniel Clowes eller Robert Crumb – helst den norske stjerna Jason, som skriver helt i verdensklasse, han fortjener virkelig prisen. Sakprosastjernene Daniel Mendelssohn eller Bill Bryson, eller Åsne Seierstad: Alt kan skje! Nå burde jeg slenge på en helt ukjent albansk poet, men jeg har ingen i ermet.
Puh.
Det sies ofte og inderlig at Jens M. Johansson skriver morsomme bøker, så han får det siste ordet:
– Mine personlige favoritter er Marilynne Robinson og Joan Didion. Ellers håper jeg på László Krasznahorkai, ikke minst fordi det er litt gøy å tenke på alle journalistene som skal prøve å stave det sånn noenlunde riktig.
Melding fra Sverige: – Jag tycker verkligen synd om årets pristagare
Men: Når vi får svar fra en svensk forfatter, er det han som får det absolutt siste ordet. Værsågod, Mustafa Can:
– Först av allt: Jag tycker verkligen synd om årets pristagare. Hur välförtjänta prisen än må vara kommer de i år att fläckas av skiten som sprutat ut från Svenska Akademien de senaste 2 åren. SA har världens ögon på sig. Vilka som än får prisen kommer det att diskuteras om motiven bakom, vilka tongångarna varit etc etc. Visst kommer pristagarna säga något i stil med «Å, jag är mycket hedrad över denna stora utmärkelse». Men innerst inne skulle de med all säkerhet önska att de fick priset åren framöver. Så till din fråga: Jag fan har inte den blekaste aningen, men önskar för egen del: Cartarescu för hans vindlande berättelser och säregna prosa. Tokarczuk för hennes förmåga att greppa och levandegöra små som stora tidspann. (Hoppas dock det inte blir i år. I år får SA gärna ge priset till nobelpriskandidater som jag tycker är fett tråkiga eller fullständigt överreklamerade. Typ Murakami, som är en lite mer sofistikerad version av Paulo Coelho…
Nobelprisene i litteratur deles ut torsdag kl 1300.
