15 bøker om krigen

(Foto: Wikimedia)

I anledning frigjøringsdagen har vi samlet et knippe bøker du kan, og bør, lese om den norske okkupasjonstiden.

I anledning 79-års dagen for frigjøringen har vi samlet et knippe bøker som belyser okkupasjonstiden i Norge fra forskjellige vinkler.

Her er bøkene du burde lese om krigen i Norge:

 

Arnold Jacoby: Det angår også deg (Cappelen, 1976)

Det angår også deg står som en av de viktigste bøkene om okkupasjonstiden. Herman Sachnowitz var en av de 532 norske jødene om bord Donau den 26. november 1942, og en av de kun 8 norske jøder som overlevde. Dette er en detaljert førstehåndsberetning om livet i konsentrasjonsleirene, men også et innblikk i det menneskelige i det umenneskelige.

 

 

Max Manus: Det vil helst gå godt & Det blir alvor (Cappelen Damm, 2009)

Disse selvbiografiske verkene skrevet av motstandsmannen Max Manus omhandler hans tjeneste under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen til sabotør hos SOE i England og livet som ettersøkt av Gestapo i okkuperte Norge.

 

Frank Aarebrot: Krigen på 200 sider (Kagge, 2015)

Hele Norges professor Frank Aarebrot tar leserne med på en kjapp, men grundig, innføring i de norske okkupasjonsårene. Samtidig tar han seg tid til å se nærmere på de store spørsmålene, som «Hvem bestemmer hvem som er en forræder?» og «Er demokratisering en garanti mot krig?».

 

Svein T. Arneberg: Vi dro mot nord (Vega Forlag, 1989/2012)

Denne boken skildrer den norske okkupasjonen gjennom øynene til tyske soldater. Vi dro mot nord er en førstehåndsberetning om hvordan de tyske soldatene og offiserene opplevde «operasjon Weserübung» – invasjonen av Norge, og det påfølgende felttoget. I boken finner vi dessuten tyskernes egne bilder fra det norske felttoget.

 

Marte Michelet: Den største forbrytelsen (Gyldendal, 2014)

En av de mest omtalte beretningene om det norske holocaust. Michelet kaster lys over et underrepresentert område i norsk okkupasjonshistorie, og fremstiller det norske holocaust ved å se nærmere på individene som gjennomlevde den.

 

 

Hans Fredrik Dahl: Quisling. En fører for fall og En fører blir til (Aschehoug, 1992)

Okkupasjonstidens kanskje mest omdiskuterte og myteomspundne skikkelse; Vidkun Quisling. Hvem var egentlig mannen som begikk statskupp 9. april, og hvis navn skulle bli internasjonalt synonym for landsforræderi? Hans Fredrik Dahls grundige gjennomgang av NS-førerens liv gir et innblikk i okkupasjonsstyret under krigen, men også galskapen som rådde i NS.

 

Lena Lindahl: Jenta i veggen (Cappelen Damm, 2018)

Jødiske Betzy Rosenberg klarte å holde seg skjult for nazistene i Trondheim fra 1942 til krigens slutt. Lena Lindahls beretning om Betzy og hennes år i skjul er iblandet historier fra det europeiske krigsteateret og okkupasjonstiden i Norge. En ny stemme i okkupasjonshistorien, og for de som likte Marte Michelets Den største forbrytelsen og Anne Franks dagbok.

 

Sigurd Hennum: Hagebyguttene (Schibsted, 2001)

Aftenposten-redaktør Sigurd Hennum (1930-2017) var ti år gammel da krigen kom. I denne lille perlen av ei bok skildrer Hennum hvordan en liten gutt opplevde de harde krigsårene. Hverdagslivet under krigen er sjelden blitt bedre og mer sorgmuntert brodert enn her.

 

 

Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (Aschehoug, 2018)

Stranger giftet seg inn i en jødisk familie, og oppdaget at konas familiehjem hadde forbindelser til krigsforbryteren Henry Rinnan. I denne dokumentariske romanen forteller han historien om Rinnan og stiller spørsmål ved hva som gjør et menneske ond. Boken er også blitt omtalt som et viktig bidrag til jødisk minnekultur.

 

Jon Michelet: En sjøens helt: Skogsmatrosen (Oktober, 2012)

Michelet har ført i pennen det første omfattende verket som de norske krigsseilerne. I de hittil fem utgitte bindene, nummer seks rakk han å ferdigstille like før din død, følger vi Halvor. Han blir hyret som lettmatros i 1939 og som opplever krigen til sjøs. Gjennom Halvors øyne får leseren et innblikk i dramatikken som utspilte seg på havet under okkupasjonen.

 

Alf R. Jacobsen: Skjebnehøst. Nord-Norge 1944 (Vega, 2017)

Nord-Norge har i lang tid vært stemoderlig behandlet i vår nasjonale krigshistorie, men Alf R. Jacobsen gjenreiser landsdelens viktige plass under krigens dramatiske avslutning. Tvangsevakuering og nedbrenningen av Finnmark er bare noe av dramatikken som utspilte seg i Norges nordligste deler mot krigens slutt.

 

 

Asgeir Ueland: Shetlandsgjengen (Kagge, 2017)

Dette er første gang hele historien til Shetlandsgjengen fortelles i bokform. Vi følger «Heltene i Nordsjøen» gjennom kalde vintre og farlig farvann, på hemmelig oppdrag for for motstandsbevegelsen. Leserne får stifte ytterligere bekjentskap med Leif (Shetlands-) Larsen, så vel som ukjente helter, som Grotle-brødrene.

 

Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (Gyldendal, 1977)

Lenge var det ikke lov å stille spørsmål ved den norske frihetskampen under annen verdenskrig. Dette endret seg da Bjørn Bjørnsen (f.1937) utga Det utrolige døgnet. I boka redegjorde Bjørnsen for hendelsene rundt Tysklands invasjon av landet, og spesielt situasjonen på Oscarsborg da tyskernes flaggskip Blücher ble senket. Okkupasjonshistorien ble etter denne boka mye mer nyansert, og som fra en Pandoras krukke, strømmet nå nye vinkler og innfallsporter til disse viktige årene av norsk historie.

Trygve Bratteli: Fange i natt og tåke (Tiden, 1980)

Tidligere statsminister Trygve Bratteli (1910-1984) må regnes blant de viktigste politikerne landet har fostret. I juni 1942 ble han arrestert og sendt først til Grine, deretter til Sachsenhausen. De to siste krigsårene var han i Nacht-und-Nebel-leire – Natzweiler, Dachau, Ottobrünn, Dautmergen og Vaihingen. I den siste leiren hadde det vært 29 nordmenn. Trygve Bratteli var en av de 16 som var i live da en svensk Røde Kors-buss fant dem 5. april 1945. Han veide 47 kilo. Boka Bratteli skrev om disse årene er blant det sterkeste man kan lese fra krigen. I 2017 ble boka kåret til den alle viktigste av NFFs medlemmer i Faktasjekken, sjanger biografi.

 

Alf R. Jacobsen: Kongens nei (Vega, 2016)

Med kong Haakons nektelse av å godkjenne en regjering ledet av Vidkun Quisling la grunnlaget for den norske motstandskampen under okkupasjonstiden. Jacobsen forteller historien bak kongens berømte nei, konsekvensene av denne avgjørelsen, så vel som å følge kongefamiliens flukt mot Molde.

 

 

 

Denne artikkelen stod først på trykk i 2020.