Å skrive er å be om for mye

Karoline Brændjord

LUKE 20: Ingen har denne bokhøsten høstet flere superlativer enn debutant Karoline Brændjord. Diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden» (Kolon) er lysende, og hun seiler opp som klar favoritt til Tarjei Vesaas’ debutantpris.

Karoline Brændjord er født i 1990 og bosatt i Oslo. Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og har studert Nord-Amerika-studier og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Når hun ikke skriver, hjelper hun til i bokhandel. Er du heldig, kan du treffe henne før jul hos Norli Grorud, eller hos Tronsmo.

– Hvor tilbringer du jula i år, Karoline?

Hos foreldrene mine på Romerike. Det blir ikke så mange juleselskaper i år, men det gir i alle fall anledning til å lese flere diktsamlinger. Jeg har knapt rukket å lese de siste tre månedene. Jeg gleder meg spesielt til endelig å få lese Å skrive er å be om for mye av Gunnar Wærness.

– Det blir ikke jul uten … hva?

Det blir ikke riktig jul uten å dra seg i sofaen til foreldrene mine og kose med katten. Vi er omtrent like bedagelige. Nå har katten dessverre ikke kommet med på flyttelasset til det nye huset til foreldrene mine, fordi den er gammel og stedbunden. Men den er ikke forlatt, altså. Jeg tror jeg må overtale foreldrene mine til å skaffe seg en ny.

– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?

Skulle gjerne ha vært original, men må si triologien til Agota Kristof. Jeg har ikke lest den siste boken enda, men både den første – Tvillingene – og den andre – Beviset – , nærmest rystet meg. Kommer heller ikke utenom Jon Fosse. Det første bindet i Septologien syntes jeg var så vakkert! Jeg er i gang med Eg er ein annan nå.

– Har det kommet noe positivt ut av det siste året? 

Å, ja, i våres spilte jeg så mye brettspill! Særlig Carcassonne. Jeg er ikke engang spesielt god i Carcassonne, men jeg får aldri nok. Jeg trodde også lenge at det var tidenes mulighet til å etablere frilufts- og treningsvaner en gang for alle. Men det var i alle fall sunt så lenge det varte. Treningen, altså.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

Det kan jeg ikke si her! Men her er tre andre bøker jeg også kunne tenke meg å gi bort, om slektningene mine var like glad i dikt som jeg: I am a Rohingya, en antologi redigert av James Byrne and Shehzar Doja, Collective Amnesia av den sørafrikanske poeten Koleka Putuma, og Notater av Tua Forsström, oversatt av nevnte Gunnar Wærness.

– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?

Jeg har faktisk ingen slik enkel bok. Jeg leser sjelden romaner mer enn en gang, og lyrikk begynte jeg ikke å lese før i tjue-åra. Men jeg er en av de mange millioner som har vært frelst på Harry Potter i ungdomstida. Og ellers kan jeg nevne American Pastoral av Phillip Roth en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg for 7-8 år siden. Og rundt samme tid, Sula av Tony Morrison. Jeg anbefale begge.

– Beste julegaven du noensinne har fått?

Ingen gave står spikret i hukommelsen som den desidert beste, men jeg fikk en vev en gang. En liten vev for barn, og det er jo nokså uvanlig. Jeg satt fornøyd og vevet hele julekvelden.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2021?

Jeg henger gjerne litt bakpå begivenhetene, så jeg aner ikke.

– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?

Askepott

14 Delinger