Bokhandlerprisen er i praksis en romanpris. Det har ikke vært noen sakprosa-nominasjoner siden Fosse og Gilbert i 2009. – Vi har en jobb å gjøre her, sier Sverre Gunnar Haga.
I utgangspunktet er Bokhandlerprisen åpen for både skjønnlitteratur, sakprosa og barnebøker. I praksis har det vært en voksenroman-pris. Man må helt tilbake til 2002 og Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul for å finne siste sakprosa-vinner, og før det igjen til Jo Benkows Fra synagogen til Løvebakken i 1985. Inkluderer vi gårsdagens nominasjoner, har det blant de siste ti års 105 nominerte kun vært to sakprosabøker: Ingar Sletten Kolloens Snåsamannen (Gyldendal) i 2008 og Mads Gilbert & Erik Fosses Øyne i Gaza (Gyldendal) i 2009.
– Sterk slagside
– Når man ser på disse listene er det all grunn til å spørre: hvor er tre ganger Brageprisvinner Torbjørn Færøvik? Hvor er Hel ved? Hvor er Havboka? Hvor er Erika Fatland, Ivo de Figueiredo og hvor er Tor Bomann-Larsens Haakon-bøker? Kaja Nordengens Hjernen er stjernen? Steffen Kverneland om Munch? Spør kommunikasjonssjef Sverre Gunnar Haga i NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening). – Vi snakker om bøker som har nådd et stort publikum, også internasjonalt.
SAVNES: Erika Fatland og Ivo de Figueiredo.
Haga understreker at han har lite å utsette på de som faktisk er nominert i år:
– Lista over de som faktisk er nominert er god. Men som vanlig har den også en sterk slagside. En ting er at det i dag selges over dobbelt så mange sakprosabøker i den norske bokhandelen. En annen er at mye av sakprosalitteraturen når stadig bredere ut. Fjorårets mestselgende bok i Norge uansett sjanger var Åsne Seierstads To søstre.
Bokhandlernes egne valg
Trine Stensen i Bokhandlerforeningen bedyrer at de er oppmerksomme på dette:
– Hvert år minner vi bokhandlerne på at de også kan nominere barnebøker og sakprosa, men det har likevel vært en stor overvekt av skjønnlitteratur for voksne blant bokhandlerprisvinnerne.
MINNER BOKHANDLERNE PÅ DETTE: Trine Stensen
Bokhandlerprisen er et yndet samtaletema blant bokhandlere og forlagsfolk hver eneste høst. Spenningen er alltid stor rundt hvilken forfatter og bok som er bokhandlernes egen favoritt, og prisen gir gjerne et betydelig salgsdytt i de viktige ukene frem mot jul.
Og følgende faktum er ikke til å komme i fra: Dette er bokhandlernes egne valg, her er ingen jury involvert.
– Egen sakprosapris?
– Er det noe dere kan gjøre annerledes? Er NFF og sakprosa-forfatterne for dårlige til å markedsføre seg mot bokhandlerne?
– Det er helt opplagt en jobb å gjøre her. Denne lista var en vekker for oss, sier Sverre Gunnar Haga. – Bokhandlere slik jeg kjenner dem er dedikerte og opplyste mennesker, så noe voksenopplæring er det neppe snakk om. Men vi kunne jo gjerne sett også på strukturen bak prisen sammen med Bokhandlerforeningen. Kanskje kan det etableres en egen sakprosapris av Bokhandlerprisen?
SVERRE GUNNAR HAGA: – Vi har en jobb å gjøre.
– Smått gåtefull
– Bokhandlerne stemmer gjerne på bøker de selv leser og liker. Reflekterer dette at mange bokhandelansatte har et tettere forhold til skjønnlitteraturen enn til sakprosaen?
– Meget mulig. Men mitt inntrykk er også at sakprosaen får mange gode plasseringer og utstillinger ute i butikkene, og at bokhandlerne er lesere som oppriktig er engasjert og interessert i all type litteratur. Det er derfor denne nominasjonsoversikten også er smått gåtefull, sier Sverre Gunnar Haga.
Hovedbilde: SISTE SAKPROSA-NOMINERTE: Mads Gilbert (t.v.) og Erik Fosse for Øyne i Gaza (Gyldendal) i 2009. (Foto: Nasser Nasser / Gyldendal)
