Unge kvinnelige stemmer inntar for alvor det norske krimlandskapet. I går møttes tre av disse stemmene til samtale på Krimfestivalen.
Helene Flood, Ruth Lillegraven og Randi Fuglehaug representerer en ny bølge i norsk krim, nemlig kvinnebølgen. I går møttes de til samtale under Krimfestivalen.
– Det er dessuten flere likhetstrekk mellom bøkene deres, blant annet at dere bruker hjemstedene deres tydelig og ikke minst egen arbeidserfaring, sa Gunnar Staalesen som ledet samtalen.
Ruth Lillegraven krimdebuterte i fjor med Alt er mitt (Kagge). Her bruker hun av sine åtte år i byråkratiet, mer bestemt som ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Samferdselsdepartementet. Men hun påstår at hovedpersonen Klara er mer byråkrat enn hun noen gang var:
– Klara er en ekte byråkrat. Hun jobber i justisdepartementet, hvor jeg aldri har jobbet. Det var greit å legge til et annet departement jeg ikke har personlig erfaring med. Etter årene i departement visste jeg jo hvordan folk snakket på denne arbeidsplassen og om knivingen mellom embetsverket og politikerne. Jeg tenkte at jeg ville bruke det til et eller annet, og det gjorde jeg da jeg skrev Alt er mitt.
Helene Flood er både psykolog og forsker, i debutboka Terapeuten (Aschehoug) følger leserne psykologen Sara. Men Sara arbeider også innenfor et annet felt enn Flood.
– Jeg tror det hadde vært vanskelig å bruke det inn i boka, om jeg jobbet klinisk nå. Jeg har tidligere jobbet klinisk en kort periode, men som Ruth prøvde jeg også å skille det vekk fra det jeg jobbet med. Derfor jobber min hovedkarakter med barn- og ungdom, og ikke voksne som jeg gjorde.
– Jeg er den minst originale av oss
– Jeg har kanskje ikke skilt meg så langt fra virkeligheten som dem, ler Randi Fuglehaug.
Debutkrimmen Fallesjuke (Kagge) følger den tidligere VG-journalisten Agnes, som nå jobber i lokalavisen i Hordaland.
– Jeg har også jobbet i denne lokalavisen, så jeg er den minst originale av oss tre. Da jeg bestemte meg for å skrive krim, hadde jeg ikke fantasi til å komme opp med et annet yrke enn mitt eget. Men Agnes har som meg heller ikke jobbet som krimjournalist, og kan ingenting om å etterforske drap.
Ruth Lillegraven har også lagt deler av handlingen i Alt er mitt til hjemstedet Granvin, selv om hun har anonymisert stedet. Fuglehaug bruker derimot hjemstedet Voss for alt hva det er verdt, og har blant annet lagt handlingen til Ekstremsportveko.
– Voss var en direkte årsak til at jeg har skrevet krim. Jeg ville skrive roman, men Voss er fantastisk plass for en krim. Det er passe stort og passe lite, og jeg lurte på hvorfor ingen hadde lagt en krim til Voss tidligere?
Hun var spent på hva lokalbefolkningen ville si:
– Jeg var mest redd for hva vossingene ville si, enn hva anmelderne ville komme med. Heldigvis har det gått kjempebra, og jeg har ikke fått noen tilbakemelding på at noen har følt seg truffet.
Inspirert av Flink pike
– Det var ganske plutselig at jeg skrev krim, forteller Flood.
Hun har alltid vært glad i krim, men den nye krimbølgen fra USA åpnet øynene hennes for mulighetene innenfor sjangeren:
– Jeg leste masse Agatha Christie som liten, men aldri tenkt at det var noe jeg kunne gjøre. Jeg ble veldig inspirert av Gillian Flynns Flink Pike, og da særlig karakterbeskrivelsene hennes. Handlingen var spennende, men jeg var mest spent på hvordan karakterene hadde endt opp i den situasjonen. Jeg tenkte at den sjangeren kan funke godt til å utforske de mørke sidene i et parforhold.
Lillegravens forhold til krim startet også i ung alder:
– Jeg leste som alle andre alt av Hardy-guttene og Frøken Detektiv, og en masse voksenkrim. Helt siden jeg debuterte som lyriker har jeg tenkte at jeg en dag skulle skrive en krimroman. Men det tok mange år før jeg turte å prøve.
– Har du noen litterære forbilder innen sjangeren?
– Ja, absolutt. Særlig en del internasjonale bøker, som Flink Pike, De som faller og Størst av alt. Men jeg har egentlig aldri skilt mellom andre romaner og krimromaner. Så lenge gir meg noe å lese det så tenker jeg god litteratur.
Fuglehaug mener også at dagens krim er sjangeroverskridende:
– Jeg tror jeg har lest mer samtidsromaner enn krim. Jeg har også latt meg inspirere av disse to damene. Jeg liker den plassen krimlitteraturen er nå, hvor det kommer en del bøker som ikke bare er blodige krimfortellinger, men krim med skjønnlitterære kvaliteter.
– Kjekt å følge dem videre
– Neste bok blir også lagt til Voss. Jeg jobber hardt for å innføre Vossakrim. Det er mye å ta av, sa Fuglehaug.
Lillegraven har også tidligere nevnt at hun jobber med «en slags oppfølger».
– Ikke bare en slags oppfølger, men en faktisk oppfølger. Det har gått treigt, men nå er jeg i siget. Når jeg først har lagd disse karakterene, er det kjekt å følge dem litt videre.
Flood røper ikke om det blir flere terapeuter i fremtiden:
– Det blir flere psykologiske thrillere. Jeg har ideer til to bøker til, og har til og med solgt rettighetene til de bøkene. De blir ikke å ta utgangspunkt i de samme karakterene, men det er noen som kommer til å gjøre noen gjesteopptredener.
