Diktet var et halvt år gammelt. Første juledag virket det helt ferskt og skrevet til Ari Behs bortgang.
Når Trygve Skaug er god, er han treffsikker. Noen ganger treffer han språket rett i fleisen, får det til å sprekke opp og drysse som sannheter over leseren. Andre ganger treffer han tida, en anledning og sier det som flere føler må sies akkurat der og da. I romjula kombinerte han muligens disse to.
Det du trenger der og da
«Alle» har nå lest Skaugs dikt som ble republisert i timene etter at mediene meldet om Ari Behns selvmord 1. juledag.
Diktet er fra årets bok Følg med nå og han skrev diktet etter at en gutt fra nabolaget hans brått gikk ut av verden og som en hyllest til ham og tre andre venner som bukket under. Trygve Skaug ga en tydelig leseanvisning da han delte diktet på Facebook 10. september, Verdensdagen for selvmordsforebygging.
Lyrikkens «Tears in heaven»?
Jeg leste dette kvelden Ari Behn gikk bort, og det virket skrevet for akkurat den anledningen, på samme måte som enkelte salmer og låter spilt i begravelser synes å passe perfekt til det du står opp i. Kunsten kan dette med å trøste litt og klare opp for deg når du trenger det. Eric Claptons låt Tears in heaven er en slik sang, skrevet etter at Clapton mistet sin yngste sønn, og den har vært å høre i utallige unge begravelser også i Norge. Trygve Skaugs dikt har fått flerfoldige tusen delinger i sosiale medier og det forbauser meg ikke om det blir stående som en ny bruksklassiker og blir mye benyttet i begravelser, ved minnestunder og andre anledninger der man må snakke om selvdrap.
De mørke gutta – og jentene
Så hva gjør dette spesielt? Det er typisk skaugs stil, berettende og inkluderende. Han åpner med at «dette er en ode til de gutta…» og kan lett sees som en referanse til Lars Saabye Christensens kjente dikt Gutta.
Linja får stå i fred før den også inkluderer jentene og derfra og ut kjører han klassisk. Jenter + gutter = de, men ligningen går ikke opp uten et «oss» og et kollektivt ansvar.
Det spørs om noen som er i dette mørket opplever at de står i en frontlinje og har folk bak seg, siden ensomhet, alenefølelse og mangel på mennesker/hjelp virker å være en gjenganger i slike sykdomsbilder. Men dikteren bestemmer dette, og da blir det sant i resten av diktet.
Å «slåss for dem med lysbrytere festet på knokene» fungerer greit.
«Lys» ville vært noe annet. En lysbryter indikerer at man må treffe, berøre andre/annet før lyset aktiveres. Kjøttet, veggen, hva som helst. Bare ikke alene.
Trygve Skaug lander det godt med et vi. Vi kan ikke ha det sånn. Igjen peker han på det kollektive ansvaret. Dette angår oss alle.
Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg
