Arbeiderpartiet kan gjøre nok et dårlig valg i høst. Legger vi dagens målinger til grunn har det ikke stått svakere på 100 år.
Noe er galt i rosenes leir. I Nederland, Hellas og Frankrike er tidligere styringsdyktige partier desimert, i andre land betydelig svekket. Alle snakket om Geert Wilders, men få la merke til at Partij van de Arbeid mistet tre av fire folkevalgte. Karismatiske politikere som Renzi i Italia og Schultz i Tyskland fløy en stund høyt for så å buklande i de siste parlamentsvalgene.
Forfatteren kom til tankesmien Agenda og Res Publica forlag våren 2017. Tretvoll har personlig ikke noen spesiell omsorg for Arbeiderpartiet, for å bruke hans egne ord. Han havnet i et venstre-sentrumsmiljø som i disse månedene var svært entusiastiske med tanke på å velte Solberg-regjeringen. Valget 2017 kunne man ikke tape.
Halvor Finess Tretvoll:
Sosialdemokrati i en skjebnetid
Res Publica
430 sider
Vinteren 2017/2018 legger han ut på et halvt års reise til seks land for å utforske den politiske situasjonen. Krisen i sosialdemokratiet kan ha noen felles trekk og stikker dypere enn vi til nå har storstått, eller villet innrømme.
De sosialdemokratiske partier er bygd på et interessefellesskap av lønnsarbeidere. Motsetningene mellom arbeid og kapital har hatt en mobiliserende kraft. I minst 30 år har man diskutert om de sosialdemokratiske partiene er offer for sin egen suksess. Reiulf Steen skrev engasjert og ikke forutsetningsløst om dette i boka «Ørnen har landet» i 2002. «Jeg kjenner ikke igjen mitt gamle parti» var det jeg aller oftest fikk høre, skriver Steen. Nedgang i industrisysselsettingen, utdanningsrevolusjonen og økonomisk velstand har endret tenkesettet. For lojaliteten ble det viktigere hvor du har tenkt deg enn hvor du kommer fra. Det kittet som holdt velgerbasen sammen sprekker med dette opp.
Nedmonteringen av industrien
Et stort stålverk i Ruhr ble solgt fra Thyssen-Krupp, pakket i 4000 containere og montert opp ved Yangtse-elva i Shanghai. 750.000 arbeidsplasser – og en stor velgerbase for SPD – er blitt borte bare i dette distriktet. Men det er noe mer enn den globale flyttingen av industri. Bokens forfatter gir ikke til kjenne noen fremmedfiendtlige holdninger, så det er sagt, men i en analyse av hva som påvirker folks stemmegivning i europeiske land kommer en ikke bort fra konsekvensene av globalisering, fri forflytning av arbeidskraft og innvandring. Temaet kommer opp i mange av intervjuene. Det er sosialdemokratienes kjernevelgere som smaker konsekvensene av en vidåpen verden. I den nye økonomien opptrer et nytt klasseskille, mellom de som har rettighetene vi forbinder med en fast jobb og det framvoksende løsarbeidersamfunnet, som føler seg sveket av dem man trodde man kunne stole på. Går det an å holde gruppene sammen i ett velgergrunnlag?
Sosialdemokratiet kan repareres, men framtidsfortellingen som igjen kan samle, må være flerdimensjonal. Spenning mellom grønne, alternative og liberale holdninger og på den annen siden tradisjonelle, autoritære og nasjonale verdier må også håndteres.
Fredriksen kom tilbake til sine
I Sverige reiser forfatteren til møtet i SAMAK 2018 – samarbeidskomiteen for de nordiske sosialdemokratiene. Toppskiktet i parti og fagbevegelse er der. På agendaen står den nordiske modellen og hvordan organisasjonsgraden kan økes, slike ting, Men det er ett politikkområde som suger til seg lufta i rommet, i alle pauser med munnfuller av kanelboller: Hva skal man mene om asylsystemet, om båtene på Middelhavet, om integrering. Og om den berøringsangsten sosialdemokratiet så lenge har vært preget av. Dette er tema som endrer europeisk politikk nærmest fra uke til uke i dette året. Hvilken politikk er egentlig i tråd med det sosialdemokratiske idegrunnlaget?
Det danske partiets leder Mette Fredriksen kommer på talerstolen: Her var det ingen omveier, ingen nøling, ingen tvil. Sosialdemokratiet må gå langt, ta tydelig stilling, bli mye mer restriktiv. Noen annen utvei finnes ikke. Når Mette Fredriksen noen uker etter bokas utgivelse vinner folketingsvalget med rød side, sier hun i mediene: Det var vi som forlot dere, nå er vi kommet tilbake! Sosialdemokratiet skal heretter ta vanlige folks uro og bekymring for manglende integrering på alvor.
En reise i politikk
Skildringen av Tyskland, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia utgjør bokens hoveddel. Tretvoll snakker med akademikere, politikere, journalister og analytikere, folk som ligner han selv. Hadja Tajik, partinestlederen, har omtalt boken i Morgenbadet og synes det er en svakhet. Denne anmelderen mener tvert imot at det ikke kan holdes mot forfatteren at han henter innsikt der den er å finne. Dette er en kraftanstrengelse av en bok, 430 sider tettpakket med politisk historie, fakta og samfunnsanalyse. Det er utenriksdekning i stive permer, solid, grundig og engasjerende.
Det avsluttende kapitlet om anderledeslandet Norge, er til sammenligning nokså uinspirert. En reise med Jonas Gahr Støre til steder i Hedmark og et intervju som dekker syv sider, gir ikke mye ny luft under vingene. I ett oppsummerende kapittel får vi en skisse til et nasjonalt program for et revitalisert Arbeiderparti. Boka ville ikke tapt seg om dette var utelatt.
Hva kommer etterpå?
Det store spørsmålet er: Hva skjer i Europa uten sosialdemokratiet? Forfatteren har etter sin reise fått stor respekt for sosialdemokratienes samfunnsbyggende rolle, en politikk for at dagen i morgen blir litt bedre enn den i dag. Populister og nasjonalister fyller tomrommet. Det er ikke sikkert det står om selve demokratiet, men det som kommer etterpå blir ikke bedre.
Boken anbefales for lesning til sosialdemokratiske orienterte lesere, la oss forresten ta litt hardere i. Alle politiske interesserte personer mellom SV og Høyre vil ha glede av å lese boken.
KJELL SOLEM
