Grunnstoffene og oss

– Jeg har alltid vært opptatt av fornybare ressurser og miljø, men så ble jeg veldig nysgjerrig på alle de ressursene vi bruker til å skape verden rundt oss – og som ikke er fornybare. Hva hvis det ikke finnes uendelige mengder av disse ressursene? Hva kan det eventuelt byttes ut med hvis det blir nødvendig?

Anja Røyne jobber til daglig som foreleser ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo. Hun er utdannet fysiker med bakgrunn i solenergi, og forsker nå blant annet på hvordan materialer kan fremstilles ved hjelp av bioteknologi. Denne høsten utgir hun boken Menneskets grunnstoffer (Kagge), hvor Røyne viser hvordan alle grunnstoffene menneskene er satt sammen av er det samme som naturen rundt oss.

Boken ble tidligere i høst nominert til Brageprisen i kategorien populærvitenskap. Men den handler ikke bare om kroppen. Menneskets grunnstoffer viser også hvordan mennesket utnytter jordens ressurser, og stiller spørsmål ved hvor lenge vi kan fortsette å gjøre det?

– Jeg vil pirre nysgjerrigheten og vekke en fascinasjon for alle ressursene vi har og hvordan ting er bygget opp. Det er mange ting vi tar for gitt som er ganske kule, sier Røyne.

Dommedagsprofet eller optimist?

Røyne forteller at hun i utgangspunktet ønsket å se nærmere på hvordan verden kom til å se ut om tusen år, men at hun fant ut at det faktisk var mer interessant å se førti år frem i tid.

– Det er vanskelig å bli ordentlig engasjert i skjebnen til mennesker som lever så langt frem i tid. Dessuten er det mange grenser vi kan støte på i løpet av de neste tiårene eller noen få hundreår.

Dagens forbruk og vekst kommer nemlig til å skape store utfordringer for de neste generasjonene.

– Skal vi prioritere oss selv eller de som kommer etter oss?, spør Røyne, og legger til:

– Fysikk og økonomi går ikke sammen fordi dagens økonomiske system er bygget på evig vekst, mens naturen er bygget slik at evig vekst ikke er mulig. Det å snakke om «grønn vekst» eller «frikobling» mellom ressurser og økonomi er en illusjon hvis man ser langt nok frem i tid.

I denne debatten er det veldig steile fronter. Enten er man en dommedagsprofet eller en optimist. Røyne sier hun ikke befinner seg på noen av disse ytterkantene:

– Begge sider har noen gode argumenter. Ved bare å snakke om dommedag slutter vi å jobbe for å gjøre positive endringer. Ved å snakke som om alt er mulig, velger vi bare de endringene som er mest behagelige for oss i dag.

Grunnstoffene som forsvinner

– Når vi sier at grunnstoffene forsvinner, betyr dette egentlig at forekomstene blir vanskeligere å utvinne. Man må grave dypere eller knuse mer stein for å få tak i det samme som i dag, sier Røyne.

Vi mennesker sitter ikke på en utømmelig kilde av ressurser.

– Grunnstoffene forsvinner ikke fra jorden, men problemet er at de er strødd utover. Vi har for eksempel jerngruver, hvor jernet ligger i tykke lag som ble dannet da organismer begynte å produsere oksygen i havene. Her kan vi grave frem stein som inneholder ganske mye jern. Men når vi har hentet ut jern fra disse forekomstene, og jernet er brukt og blitt til rust på jorda og i havene, så er det ikke sånn at vi lett kan samle det sammen igjen. Vi er avhengig av de forekomstene hvor ressursene er konsentrert fra jorda sin side.

Det kan virke som det er en kontinuerlig prosess, at grunnstoffene skapes rundt oss hele tiden, men dette hevder Røyne ikke er tilfellet:

– Grunnstoffene skapes ute i stjernene, men det vi har på jorda det har vi. Det karbonet vi har i kroppen har sannsynligvis vært her siden jordens opprinnelse, og det har ganske sikkert vært en del av en dinosaur, av Harald Hårfagre og av vulkansk stein.

Etter som stoffene vi er laget av, og som vi bruker til å bygge verden rundt oss, kom fra verdensrommet, er det kanskje nærliggende å tro at vi i fremtiden kan reise ut og hente det vi mangler. Men det er en veldig tidkrevende prosess sier Røyne:

– Vi kan reise til verdensrommet å hente mer, men det er veldig vanskelig og veldig dyrt. Det er en utrolig lang reisevei, og det krever veldig mye å skulle reise opp og ned fra jorda. Så det er ikke noe vi kan belage oss på.

Politikk  i grunnstoffene

– Det man kaller «kritiske» grunnstoffer er grunnstoffer som både er svært viktige for samfunnet, altså den produksjonen vi er nødt til å drive med, og som ikke alle land har enkel tilgang til.

Det ligger altså mye politikk knyttet til forekomstene av grunnstoff.

– For noen av grunnstoffene er det noen få land som står for nesten all leveransen til verdensmarkedet. Om landet ditt skulle komme i konflikt med dette landet ville det kunne bli et alvorlig problem, sier Røyne, og trekker blant annet frem Hitlers ønske om å kontrollere jernforsyningene fra gruvene i Kiruna.

– Et annet eksempel er fosfor. Marokko okkuperer Vest-Sahara, som har noen av verdens største forekomster av fosfor, et helt avgjørende grunnstoff for verdens matproduksjon, sier Røyne.

Fremtiden i våre hender

– Vi burde slutte å late som om det finnes enkle, behagelige løsninger, og begynne å diskutere hva det er som er viktigst for oss som samfunn og hvordan vi skal beholde det, oppfordrer Røyne.

Og hun er klar på hvorfor folk burde lese boken:

– For å forstå litt mer av hvilken fantastisk verden det er vi mennesker har bygget opp, og få lyst til å passe godt på den.

– Hvor lenge kan vi fortsette?

– Det kommer an på hvordan vi vil at fremtiden skal bli!