Debutanten Ellen Emmerentze Jervell er usikker på om hun bare kjenner seg igjen i Hamsun-figuren Johan Nilsen Nagel, eller om hun faktisk er forelsket i ham. I alle fall tenker hun mye på mannen i den gule dressen fra "Mysterier". Nå debuterer hun selv med romanen "Fjellfolk", som allerede har fått en dose oppmerksomhet.
Ukens forfatter er utdannet journalist, og har tross sin unge alder fire år bak seg som korrespondent for The Wall Street Journal. Fjellfolk er hennes første bok.
Forfatter: Ellen Emmerentze Jervell (27)
Aktuell med: Fjellfolk, Gyldendal
En roman om to uønskede barn; om menneskene, naturen og det som binder dem sammen.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg trodde egentlig jeg skulle skrive en annen bok, men så oppsto denne romanen nærmest av seg selv mens jeg skrev den. Den kom plutselig til meg, i kaotiske bruddstykker, og det var både forvirrende og fint å prøve å sette sammen bitene til en helhet.
Tankene bak fortellingen har nok formet seg i underbevisstheten min lenge. Jeg har drømt om fjellet de siste årene, gått gatelangs på Fagerborg, tilbrakt tid med mennesker som har levd diametralt forskjellige liv fra mitt; summen av erfaringer og ideer, paret med unormalt mye tid for meg selv, resulterte i Fjellfolk.
Når skjønte du at du skulle bli forfatter?
Jeg er ikke sikker på om jeg har skjønt det ennå? Jeg prøver å minne meg selv på det når jeg våkner om morgenene, at jeg er verdens heldigste menneske med verdens beste jobb.
Sist leste bok:
Steve Sem-Sandberg: Theres
Jeg elsket og hatet denne. Boken er et fragmentarisk roman-portrett av den tyske Rote Armé Fraktion-terroristen Ulrike Meinhof, og egentlig er den alt jeg ønsker meg av en roman – forstyrrende, medrivende, forvirrende, intellektuell og litterær. Samtidig har den så mye av alt det ovennevnte i seg at jeg nesten ikke orket å lese den.
Er du selv i gang med den vanskelige andreboken?
Ja. Jeg prøver å skrive noe helt annet nå. Ambisjonen er å presse min empatiske kapasitet til det ytterste, og, hva skal jeg si? Teksten jeg holder på med for tiden, gjør det. Jeg har begynt å føle og resonnere som et menneske jeg er helt sikker på at jeg ville mislikt om vi hadde truffet hverandre i virkeligheten.
Hva frykter du mest? Skrivesperre eller bokanmeldere?
Jeg vet det er mye i den steinrøysen av en bok jeg har kalt Fjellfolk som anmelderne kan finne på å hakke løs på. Så jeg er selvsagt spent på om de bare vil finne lag på lag med gråstein eller om de finner noe gull.
Skrivesperre er jeg mindre redd for. Alt som kjennes fælt inni meg, kan jeg få bruk for i tekstene mine senere.
En kulturopplevelse som forandret livet ditt?
Da jeg sto på scenen med en venninne på videregående og uironisk sang en banal poplåt (Ronan Keatings «When you say nothing at all»). Det forandret i alle fall de andres syn på meg.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Johan Nilsen Nagel i Knut Hamsuns Mysterier. Jeg tenker på ham stadig, selv mange år etter at jeg leste boken. Jeg er usikker på om jeg er forelsket i denne åpenbart mytomane figuren eller om jeg bare kjenner meg igjen i ham; et møte ville uansett vært en drøm.
Hvem er den mest lovende forfatterstemmen under 35 i dag – norsk eller utenlandsk?
Noe av det mest ydmykende med å være forfatter, er vissheten om hvor mange andre flinke skrivende det finnes der ute. Jeg har blitt imponert av mange, men mener særlig norske Erlend Wichne fortjener mer oppmerksomhet. Han skriver med litterær tyngde og en voldsom fremdrift i språket.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Må si kolera. Det er reaksjonært, men sant. Jeg kaster bort altfor mye tid på internett.
Men, det skal sies, det er også via sosiale medier at jeg har fått flest meldinger og hilsener om boken den siste tiden, og det er noe av det beste som har skjedd meg.
Favoritt-hangout på nettet?
En venninne viste meg nylig iwastesomuchtime.com. Trenger vel ikke si mer om det.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller langs lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Kan jeg velge fjellklatring med Linn Ullmann (med matpakke)? Jeg har mange spørsmål jeg vil stille henne, særlig om De Urolige, men tror ikke jeg ville turt om jeg måtte gjøre det i New York. Jeg er modigere i naturen, der er det færre vitner.
(Foto: Rut Helen Gjævert)
