Mysteriet i Isdalen

– Jeg husker saken fra 1970. Den gang var det uhyggen med et brannskadet lik i «Dødsdalen» som grep meg. I alle år siden har saken fascinert meg og jeg har lest alt jeg har kommet over i håp om å få svar på hva som skjedde, forteller Dennis Zacher Aske.

Hva som skjedde med kvinnen som ble funnet død i Isdalen i 1970 har vært et mysterium som flere enn Aske har vært fascinert av, men få svar har vært å oppdrive. Aske, som er utdannet jurist med bakgrunn som offiser i Forsvaret og med lang erfaring fra analyse- og utredningsarbeid på Universitetet i Stavanger, begynte rett og slett å undersøke saken selv:

– Da NRK omtalte saken høsten 2016 forventet jeg å få svar på spørsmålene, men uten å finne noe nytt. Jeg begynte å sette opp en tidslinje for meg selv. Etter hvert som jeg søkte i avisenes arkiver oppdaget jeg opphavet til mytene og forstod at svarene bare kunne finnes i de originale etterforskningsdokumentene, som jeg så gikk grundig gjennom. Der fant jeg mye nytt, som politiet den gang hadde oversett. På et eller annet tidspunkt under denne prosessen gikk det opp for meg at jeg var selv i ferd med å skrive den boken jeg hadde ventet på i så mange år.

Boken Aske endte opp med å skrive lanseres denne uken, og i Kvinnen i Isdalen (Vigmostad & Bjørke) forsøker Aske å kaste nytt lys over dødsfallet i Isdalen.

Døden i Dødsdalen

– En grå novemberdag i 1970 blir det brannskadde liket av en kvinne funnet i «Dødsdalen». Ingen vet hvem hun er. Merkelapper er fjernet. Hun hadde oppgitt en rekke falske identiteter og det ble funnet en «hemmelig kode». Spektakulære presseoppslag fortalte om spionasje, likvidasjon, at hun var på flukt, jakten på «en ukjent morder», parykker, ukjente menn og mer, forteller Aske om sakens kjerne, og legger til:

– Dette er ingredienser man sjeldent finner kombinert i en og samme sak har innhyllet saken i et slør av mystikk.

Til tross for den store medieoppmerksomheten kom det ikke noe gjennombrudd i saken, og den forblir like mystisk som for førti år siden.

– Saken ble aldri oppklart og mytene og mystikken har blitt holdt levende siden den gang. Ryktene om at Politiets overvåkingstjeneste hadde vært involvert har også bidratt til oppmerksomhet rundt saken, sier Aske om hvorfor saken fortsetter å fascinere førti år senere.

Politiet stod fast

Politiet la ned omfattende arbeid i etterforskningen av hendelsene i Isdalen, men sakens kjerne la vanskelige hindringer:

– De hadde det dårligst tenkelige utgangspunktet i denne saken: Kvinnen kunne ikke identifiseres. Dermed kunne ikke hennes omgangskrets eller familie bidra med opplysninger. Arbeidet ble også krevende fordi hun hadde oppgitt ulike falske identiteter, sier Aske.

– Hva var det de overså?

– Hovedfokuset ble rettet mot å identifisere henne og å skaffe en oversikt over vitner. Måten arbeidet var organisert i 1970 førte til at den enkelte etterforsker kun hadde en svært begrenset oversikt over saken. Dette gjorde at opplysninger som burde blitt satt i sammenheng ble oversett.

Aske mener politiet har oversett viktige spor i etterforskningen, og han har selv funnet nye opplysninger på hva kvinnen gjorde i Norge:

– Boken gir en gjennomgang av etterforskningen slik at leseren kan følge denne dag for dag. Spor som ble oversett blir presentert og satt inn i en sammenheng. Boken avslører en rekke forhold som ikke har vært kjent tidligere – først og fremst hva hun drev med i Norge, men også en rekke andre ting.

– Hva mener du er den mest sannsynlige teorien rundt drapet?

– Politiet hadde tre teorier om hva som skjedde; ulykke, selvmord eller drap. Konklusjonen ble selvmord, men begrunnelsen var bare at det ikke kunne dokumenteres at det hadde skjedd en kriminell handling. I boken gir jeg en meget grundig gjennomgang av hva jeg mener egentlig skjedde i Isdalen.

– Helt til slutt, hvem tror du Isdalskvinnen er?

– Det kan du lese om i boken!

(Foto: Dennis Zacher Aske)